Nyhetsarkiv

  • Fullsatt under lanseringslunsjen 17. mars. Foto: Per Jarl Elle, Nord universitet.
    Rundt 40 kom da Nordlandsforskning lanserte rapporten: Når noen må ta regien. Om unge med psykiske helseproblemer: utfordringer, tiltak og samhandling på Island, Færøyene og i Norge. Forskerne presenterte sine funn, elever fra Bodin vgs viste filmer som tolket intervjuutskrifter fra forskerne og ungdommenes viktigste hjelpere var tilstede for å kommentere funnene.
  • Fra venstre: Hege Gjertsen, Cecilie Høj Anvik, Terje Olsen, Bent-Cato Hustad, Karin Marie Antonsen, Christian Lo og Janikke Solstad Vedeler.

    Disse forskerne er alle i gang med nye forskningsprosjekter som handler om to av de mest sårbare gruppene i velferdsstaten. Nemlig unge som sliter med å gjennomføre utdanning og komme i arbeid og eldre som opplever å få nedsatt helse og funksjon.

  • Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl klare for å gå i gang med forskning og evaluering av tiltak i videregående skole.
    Nordlandsforskning er partner i et omfattende prosjekt som nylig har fått 23,9 millioner til forskning fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet skal prøve ut to tiltak med formål om å fremme det psykososiale læringsmiljøet i norske videregående skoler og forebygge frafall. Parallelt med utprøvingen skal forskerteam følgeforske og evaluere effekten av tiltakene.
  • Fjellet stenger når det er fare for ras, her ved Jøvik/Holmbukta. Foto: Marianne Karlsson.
    Hva driver endringer i arktisk? Forskere presenterte foreløpige funn fra det Arktiske Råds flaggskipsprosjekt ‘Adaptation Actions for a Changing Arctic’ (AACA) Barents kapittel. Folk fra landbruket, industri, norske og samiske myndigheter og reiseliv fortalte om sin hverdag med tilpasning til klimaendringer.
  • - Aktive turister er mer fornøyd enn mindre aktive turister. Fysisk aktivitet og interesse påvirker relasjonen mellom opplevd verdi og tilfredshet systematisk, det skriver OiN-forskere i en vitenskapelig artikkel.
  • I barnesangen har vi lært at noen barn er brune andre nesten blå, men at inni er vi alle sammen helt like. Men er det egentlig slik? Hvorfor kan vi ikke bruke rase-ordet? Lytring tar denne samtalen.