Sállto/Salten-regionen i Nordland har rike mattradisjoner basert på jakt, fiske, husdyrhold, reindrift og sanking av bær, sopp og planter, nært knyttet til natur, sesonger og arbeidsliv. De rike naturressursene i Salten har formet stedegne matproduksjons- og foredlingsmetoder, og ikke minst egne matretter.  

I det nye prosjektet «Biebmolassi – Reconciling Sámi Food Systems» skal forskere fra Nordlandsforskning kartlegge og synliggjøre slike mattradisjoner.  

Biebmolassi er et samisk uttrykk for matauk og er knyttet til praksiser som høsting, selvberging, matproduksjon og foredling.

— Vi er glade for at Norges forskningsråd har tildelt oss midler til å jobbe med å løfte frem og videreføre kunnskap om samisk og lokal matkultur og praksiser i Salten, sier Camilla Risvoll, seniorforsker ved Nordlandsforskning.  

De tildelte midlene er en oppfølging av Sannhets- og Forsoningskommisjonens anbefalinger. Prosjektet ledes av forskere ved Universitet i Tromsø, i samarbeid med Nordlandsforskning, de regionale aktørene Salten Mat og Várdobáiki i Troms, og University of Lapland, Finland.  

Prosjektet har sine fokusområder i Sállto/Salten i Nordland Stuornjárga/Skånlandshalvøya i sørlige Troms, der Nordlandsforskning skal jobbe i Salten. Samarbeid med lokale aktører står sentralt.  

—Det er mange i Salten som har mye kunnskap om og jobber iherdig for å løfte lokal matkultur. Vi ønsker å komme i kontakt med flere organisasjoner og enkeltpersoner som er interessert i samisk og lokal matkultur.

Løfter lokal og samisk matkultur 

Gjennom å kartlegge og løfte frem samiske og lokale matsystemer, matkultur og praksiser, vil Biebmolassi-prosjektet demonstrere viktigheten av dem i lys av temaene beredskap, kultur og forsoning.

Fornorskingen har vært sterk i Salten-regionen. Forskerne skal undersøke i hvilken grad dette har hindret utøving av ulike samiske matpraksiser og hindret kunnskapsoverføring om disse viktige mattradisjonene og metodene mellom generasjoner. Det er viktig å forstå historien i Salten bedre for å kunne forstå dagens situasjon.

— I samarbeid med lokale kultur- og kunnskapsbærere håper vi å kunne synliggjøre det mangfoldet av matpraksiser som finnes i regionen, både historisk og i dag. Målet er å kartlegge og bidra i arbeidet med å ta vare på det vi faktisk har av matkultur, sier Risvoll, som har ansvaret for prosjektets innsats i Salto/Salten, sammen med kollegaer Solveig Øye Bjørdal og Maiken Bjørkan, også forskere ved Nordlandsforskning.    

Tradisjonsmat til nye generasjoner 

I Biebmolassi-prosjektet skal forskerne dykke ned i historier, litteratur, og bygdebøker, og ikke minst samarbeide med lokale utøvere og bærere av matkultur. De skal kartlegge lokale matarenaer og delta på lokale festivaler og matmarkeder.  

Og – prosjektet skal inn på skolekjøkkenet.  

– Vi har allerede etablert et samarbeid med en barne- og ungdomsskole i Salten, med mål om å lære barn og ungdom mer om samisk og lokal matkultur og praksiser knyttet til matauk i Salten, sier Risvoll.  

I prosjektet skal det også lages en kokebok som løfter frem lokal og samisk matkultur.  

– Vi håper å kunne vise frem ulike måter å høste, foredle og ta vare på ulike typer mat, og ikke minst finne fram både gamle og nyere oppskrifter. De ulike matrettene skal knyttes til stedene og historiene hvor de kommer fra og presentere de lokale fremgangsmåtene som har blitt brukt i matlagingen, sier Risvoll.  

– Samtidig er nok ikke Salten-ungdommen uvitende. Mattradisjoner står sterkt i regionen og det er mange som jobber hardt for å holde dem levende, sier Risvoll.  

Men selv om noen får med seg mye kunnskap hjemmefra tror forskeren at mange av dagens unge likevel er nokså ukjent med eldre generasjoners mattradisjoner.

– De har nok et mer distansert forhold til naturressursene enn for eksempel besteforeldrene sine. Det er viktig at barn og ungdom får kunnskap om hvor maten kommer fra, hvordan den kan foredles og at den tilhører ulike sesonger, sier Risvoll.  

Lokalmat som beredskap  

Den spente geopolitiske situasjonen i Europa har satt samfunnssikkerhet og beredskap høyt på agendaen. Risvoll påpeker at kunnskap om matauk og lokal matproduksjon også er viktig i beredskapssammenheng.

– Mye av maten vår i Norge er importert. Hvis det bare er de eldre som kan metodene for høsting, foredling og konservering, kan beredskapen bli svekket. Denne kunnskapen er ofte ikke skrevet ned og må ofte overføres gjennom å faktisk jakte, fiske, sanke, sløye, renske og foredle.

Hvis flere får kjennskap til de ulike matrettene som finnes i Salten, tror forskeren mange vil bli overrasket over hvor rik og variert matkulturen her faktisk er.  

– Mattradisjoner springer i stor grad ut fra steder, familier, og hvilke naturressurser som har vært tilgjengelig. Salten har et matfat og en mangfoldig kultur som vi ønsker å løfte frem i Biebmolassi-prosjektet gjennom å samskape kunnskap i samarbeid med lokale aktører, sier hun.