– Det er ikke slik at eldre ikke bruker teknologi. I Folldal er de eldre både kyndige og entusiastiske, sier seniorforsker Amela Karahasanovic ved SINTEF.

En prototype testet i nettopp Folldal gjorde stor suksess: Her var det en app på iPaden som fikser transport. Appen oppfordrer til at flere sitter på i samme bil og at ungdommene i bygda stiller opp som sjåfører. Da ville Folldal-pensjonistene kunne prate både med hverandre og kidsa på vei til butikken eller legen eller hvor som helst.

– Tanken er å tilby transport samtidig som vi stimulerer til at de eldre beveger seg mer og har flere sosiale interaksjoner, noe som reduserer ensomhet, sier Karahasanovic.

Dette er en løsning spesialdesignet for bygda, innrømmer forskeren.

– Det er forskjell mellom distrikt og by. På bygda er det stor grad av tillit og samarbeidsvilje. Folk vil kjøre naboene sine og naboene vil sitte på, sier hun.

– Disse bildelingstjenestene er veldig avhengig av tillit og samarbeidsvilje, noe som jo finnes i rikelig monn i distriktene. Her er de vant til å hjelpe hverandre.

Godt transporttilbud avgjørende

Karahasanovic leder prosjektet «Smart transport i distriktene» som skal utvikle verktøy og tjenester for transporttilbud tilpasset grisgrendte strøk.

– Bedre transport kan gjøre distriktene mer bærekraftige og attraktive både for næringsliv og befolkning, sier Karahasanovic.

– Vi prøver å finne ut hvordan man kan tilby gode transporttjenester for alle, med lave kostnader og ikke minst med lav miljøbelastning.

Analyser gjort av prosjektet viser ikke overraskende at gode transporttilbud er viktig for å trives i distriktene.  Fungerer transportløsningene, kan de bidra til at eldre bor lenger hjemme og at unge blir eller kommer tilbake.

– Rekreasjonsnæringen, som inkluderer turister, hytteeiere, innbyggere og varehandel, er også helt avhengig av velfungerende transport, sier Karahasanovic.

Det viser seg heldigvis at det går an å finne løsninger som fungerer.

Bedre ressursutnyttelse

SINTEF er god på det Karahasanovic kaller «optimaliseringsteknologi». Det handler rett og slett om å hjelpe de ulike aktørene med å utnytte ressursene sine best mulig.

Et eksempel er Sykehuset Innlandet og pasientreisene deres. SINTEF utviklet en simulator som analyserte data om pasienttransport og beregnet at sykehuset ville tjene på å investere i egne elbiler.

– Økonomisk vil besparelsen være på 59 prosent i forhold til å la pasientene kjøres av eksterne transportselskap, sier Karahasanovic.

– Løsningen vil dessuten føre til 18 prosent redusert kjøredistanse, noe som er bra med tanke på miljøet. I tillegg vil arbeidstiden for sjåførene reduseres med 11 prosent.

At reisetiden for pasientene vil øke med 28 prosent, i snitt 10,5 minutter pr tur, er en negativ, men kanskje ikke fatal konsekvens av løsningen.

Nasjonal utfordring

Prosjektet jobber med flere løsninger basert på optimaliseringsteknologi. Karahasanovic og hennes kolleger har vært i kontakt med aktører både i Finnmark og på Vestlandet.  

– Avstandene er store også andre steder i landet og de samme problemene finnes stort sett over hele Norge, påpeker forskeren.

– Og ofte er det vanskelig å tilføre ressurser. Det er som regel knapt med penger. Derfor er det lurt å optimalisere de ressursene man faktisk har.