Publikasjoner

  • Rapporten handler om i hvilken grad Nordland fylkeskommunes innovasjonsstrategi, «Et nyskapende Nordland», som er en næringsutviklingsstrategi for smart spesialisering, er egnet for å drive fram en mer diversifisert næringsstruktur i regionen gjennom høyere innovasjonstakt og tyngre bruk av forskning. Strategiens tre hovedinnsatsområder – innen-for opplevelsesbasert reiseliv, kraftforedlende industri og sjømatproduksjon – er svært ulike når det gjelder utviklingsspor og ressurser for videre utvikling. Arbeidet med imple-mentering av strategien tar høyde for dette, og tilpasser virkemidlene deretter. Implemen-teringen er kommet lengst når det gjelder intern kompetanseutvikling på å arbeide ut fra prinsipper om smart spesialisering. Neste fase er å komme tettere i partnerskapsinngrep med private aktører for å sette i gang felles utforsking av nye muligheter for verdiskaping i regionen, fortrinnsvis basert på eksisterende kompetanse i kombinasjon med tilførsel av ny fra utdannings- og forskningsmiljø. Et lengre sammendrag finnes fra side 3. Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune
    Forskere: Jarle Løvland, Åge Mariussen, Einar Lier Madsen, Maiken Bjørkan, Håkon Finne
  • Forskere: Bjørn Vidar Vangelsten, Brigt Dale, Ingrid Agathe Bay-Larsen, Arild Gjertsen, Maiken Bjørkan, Merete Kvamme Fabritius, Camilla Risvoll, Aase-Kristine Aasen Lundberg
  • Business model innovations will be addressed in this chapter. A business model is an organization’s comprehensive approach to generating revenue at a reasonable cost, which incorporates assumptions about how it will create and capture value. Hence, it reflects the management’s hypothesis about what customers want, how they want it, and how an enterprise can best meet those needs and be compensated (Teece, 2010). Business model innovation occurs when a firm adopts a novel approach for commercializing all of its underlying assets and challenging its hypotheses about creating and capturing value. Overall, the purpose of this chapter is to integrate evidence from research and practice on the forms and conditions of innovation in the tourism sector and to examine the extent and nature of innovation. The chapter focuses on business models to identify radical types of innovation in the tourism sector and explain the specific challenges for tourism enterprises. Importantly, this chapter views innovation as a managerial discipline. Managers’ primary tasks are to ensure timely innovation activity, and align the innovation process with visions, strategies and resources in addition to implementing and assessing the effects of the innovations. Managerial specificities that focus on major business changes and challenged business models are addressed in the last section of the chapter.
    Forskere: Einar Lier Madsen, Anne-Mette Hjalager
  • Forskere: Arild Gjertsen, Camilla Risvoll
  • Forskere: Einar Lier Madsen, Karin Andrea Wigger, Evgueni Vinogradov
  • Forskere: Merete Kvamme Fabritius
  • Forskere: Torill Marie Bogsnes Larsen, Helga Bjørnøy Urke, Ingrid Holsen, Cecilie Høj Anvik, Terje Olsen, Ragnhild Holmen Waldahl, Karin Marie Antonsen, Ragnhild Johnson, Marte Tobro, Bjørn Brastad, Tor Borgar Hansen
  • I denne studien som Nordlandsforskning har gjort på to skoler i Alstahaug kommune har vi fulgt implementeringen av økt fysisk aktivitet i litt over to skoleår. Studien viser at den ene av skolene har lykkes i stor grad i å innføre økt fysisk aktivitet, mens den andre skolen har møtt flere utfordringer i starten og dermed fortsatt er i startgropen når det gjelder å arrangere økt fysisk aktivitet.

    Forskere: Annelin Seppola
  • Forskere: Karin Marie Antonsen, Merete Kvamme Fabritius, Jarle Løvland, Einar Lier Madsen
  • Forskere: Karin Marie Antonsen
  • In this report, we review existing research about family migration and integration. A key topic here is how immigration regulations affect integration. Marriages between a second-generation immigrant and a spouse from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest. The findings from this research is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations. Yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation that has a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies and identifies topics for future research.
    Forskere: Helga Eggebø, Jan-Paul Brekke
  • Forskere: Kjersti Granås Bardal
  • Denne rapporten presenterer nullpunktsituasjonen knyttet til grunneier- og partssammensatte verneområdestyrer i Raet nasjonalpark, Jomfruland nasjonalpark og Trollheimen landskapsvernområde. Bidrar forsøksordningen med grunneier- og brukerrepresentanter i nasjonalpark- og verneområdestyrer til forenkling, effektivisering og økt medvirkning? Er det slik at verneverdiene påvirkes av ny styresammensetning? Disse spørsmålene ligger til grunn for evalueringen av forsøksordningen, som Nordlandsforsking gjennomfører på oppdrag av Miljødirektoratet. Rapporten er basert pådata fra intervju, dokumenter og spørreundersøkelse.
    Forskere: Aase-Kristine Aasen Lundberg, Svein Morten Eilertsen, Camilla Risvoll, Tone Magnussen, Gunn Elin Fedreheim
  • Forskere: Aase-Kristine Aasen Lundberg
  • Forskere: Berit Skorstad, Brigt Dale, Ingrid Agathe Bay-Larsen
  • Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • Forskere: Merete Kvamme Fabritius, Torhild Jørgensen Solbakken
  • Forskere: Arild Gjertsen
  • Vi har blant annet sett på hva tilskuddet har blitt brukt til, hvordan tilskuddet er fordelt mellom forskjellige typer aktiviteter og mellom forskjellige samiske språk, og på mottakeres erfaringer med den økonomiske støtten. Rapporten gir også innsikt i fylkeskommunens generelle innsatser rettet mot det samiske feltet, for eksempel den relative innsatsen overfor de ulike samiske grupperingene. Det materialet som legges fram, gir indikasjoner på betydningen av de fylkeskommunale støtteordningene til samiske saker i Nordland.
    Forskere: Karl Jan Solstad, Therese Marie Andrews, Jarle Løvland
  • Forskere: Ragnhild Johnson, Dorthe Helen Næss Eide, Mariell Jørstad, Vibeke Krane