Publikasjoner

  • Forskere: Åge Mariussen, inger midtkandal, Rakhmatullin Ruslan
  • Forskere: Siri Veland
  • The Russian and Norwegian Arctic are gaining notoriety as an alternative maritime route connecting the Atlantic and Pacific Oceans and as sources of natural resources. The renewed interest in the Northeast Passage or the Northern Sea Route is fueled by a recession of Arctic sea ice coupled with the discovery of new natural resources at a time when emerging and global markets are in growing demand for them. Driven by the expectation of potential future economic importance of the region, political interest and governance has been rapidly developing, mostly within the Arctic Council. However, this paper argues that optimism regarding the potential of Arctic routes as an alternative to the Suez Canal is overstated. The route involves many challenges: jurisdictional disputes create political uncertainties; shallow waters limit ship size; lack of modern deepwater ports and search and rescue (SAR) capabilities requires ships to have higher standards of autonomy and safety; harsh weather conditions and free-floating ice make navigation more difficult and schedules more variable; and more expensive ship construction and operation costs lessen the economic viability of the route. Technological advances and infrastructure investments may ameliorate navigational challenges, enabling increased shipping of natural resources from the Arctic to global markets.
    Forskere: Albert Buixadé Farré, Scott R. Stephenson, Linling Chen, Michael Czub, Ying Dai, Denis Demchev, Yaroslav Efimov, Piotr Graczyk, Henrik Grythe, Kathrin Keil, Niku Kivekäs, Naresh Kumar, Nengye Liu, Igor Matelenok, Mari Skuggedal Myksvoll, Derek O'Leary, Julia Olsen, Sachin Pavithran.A.P., Edward Petersen, Andreas Raspotnik, Ivan Ryzhov, Jan Jakub Solski, Lingling Suo, Caroline Troein, Vilena Valeeva, Jaap van Rijckevorsel, Jonathan Wighting
  • Forskere: Grete Kaare Hovelsrud, Halvor Dannevig
  • Forskere: Therese Marie Andrews, Berit Misund Dahl, Anne Clancy
  • Forskere: Oddny Wiggen, Lexhagen Maria
  • Forskere: Camilla Risvoll, Gunn Elin Fedreheim, Audun Sandberg, S BurnSilver
  • Forskere: Ingrid H.E. Roaldsen
  • Forskere: Einar Lier Madsen, Oxana Bulanova
  • Satsing på utvikling av det opplevelsesbaserte reiselivet i Nordland har vært stor over lang tid, og Nordland fylkeskommune har både i nåværende og tidligere planperioder lagt vekt på dette gjennom profilsatsingen «Opplevelser langs verdens vakreste kyst». Lofoten som destinasjon har både gjennom sin internasjonalt sterke identitet og attraktivitet vært et viktig destinasjonsområde i denne utviklingen. Lofoten har dessuten særtrekk både i forhold til organiseringen og en bred næringsmessig forankring av samarbeid i reiselivet for å utvikle regionen som reisemål. Ikke overraskende finner vi også at mange av de ledende reiselivsbedriftene i regionen har vært og er aktive i utviklingen av regionen og økt vekst og sesongutvidelse innenfor reiselivsnæringene. Prosjektet og bedriftsnettverket Lofoten Winter tok sitt utgangspunkt i at potensialet for videreutvikling av vinterprodukter vil være stort i Lofoten. I undersøkelser av trekk ved besøkende i Lofoten i 2005 fremgikk det at mer enn en tredjedel av sommergjestene faktisk var åpen for å dra tilbake på vinteren1. Rapporten oppsummerer en gjennomgang av erfaringer som er høstet i forbindelse med etablering og utvikling av bedriftsnettverket «Lofoten Winter», som består av overnattingsog opplevelsesbedrifter i Øst-Lofoten som samarbeider om produktutvikling og økt aktivitet i vintersesongen. Helårlig virksomhet er en viktig forutsetning for økt lønnsomhet, rekruttering og videre profesjonalisering av reiselivet både i Lofoten og ellers. Slike erfaringer er relevante for flere destinasjoner som arbeider med utvikling av helårlig virksomhet og vinterturisme. I forhold til at prosjektet er et av de lengstlevende utviklingsprosjekter innenfor reiselivs- og destinasjonsutvikling, vil vurderingene også knyttes til hvordan prosjektet utvikler seg under skiftende eksterne betingelser og hvordan tilpasninger blir motivert og forankret.
    Forskere: Jarle Løvland, Merete Kvamme Fabritius, Einar Lier Madsen
  • Dette er tredje delrapport i følgeevalueringen av bruk av vertskommune med felles folkevalgt nemnd i Værnesregionen. Rapporten setter et hovedfokus på hvordan de politiske representantene opplever og ivaretar sin politiske styringsrolle i de folkevalgte nemndene.
    Forskere: Arild Gjertsen
  • Forskere: Therese Marie Andrews, Venke Frederike Johansen, Haldis Haukanes, Ulla-Britt Lilleaas
  • Forskere: Ingebjørg Vestrum, Einar Agur Rasmussen
  • Forskere: Tore Sveen, Olav R Spilling, Siri Brorstad Borlaug, Lisa Scordato
  • Forskere: Tommy Høyvarde Clausen, Einar Lier Madsen
  • What happens when a gender requirement is introduced into a Norwegian innovation policy programme? We apply a critical theoretical and methodological approach using the concept of articulation to analyse how meanings of gender are constructed, and how power struggles are part of it. Taking a multilevel approach and using multiple data sources, we examine articulations at the national, regional, and project levels. We find that gender articulations are in line with hegemonic conceptualisations of gender as a variable and as a nonissue to innovation but also detect attempts to challenge the dominant understanding of gender. Demands ‘from above’ have an effect at all levels as the threat of negative reactions encourages a certain self-disciplining, but the demands do not ensure an integration of a gender perspective in the policy programme. We suggest that, when seeking to integrate gender perspectives in policy programmes, the rationale needs to be clear and understood at all programme levels.
    Forskere: Elisabet Carine Ljunggren, Trine Kvidal-Røvik
  • Forskere: Gry Agnete Alsos, Einar Lier Madsen, Dorthe Helen Næss Eide
  • Forskere: Gry Agnete Alsos, Sara Carter, Elisabet Carine Ljunggren
  • Forskere: Ingrid Agathe Bay-Larsen
  • This article answers the question of why interlocal partnerships are seen as a viable route to effective governance among local elites in Norway. Co-operation between local governments is often seen as a way of overcoming transaction costs, increasing the quantity and quality of public service delivery — even if it comes at the price of less transparent local democratic processes. The analysis presented here shows that the legitimacy of interlocal partnerships is not only based on a perception of increased effectiveness in terms of direct policy outputs. Such partnerships are also based on a more general perception of increased decision-making power, specifically in relation to forces exogenous to the regional context in which such co-operation is forged. Nevertheless, the local elites’ perceptions are conditioned by regional and local contexts. The article argues that demography, perceptions of local governance and ideology matter when elites assess the importance of interlocal partnerships.
    Forskere: Arild Gjertsen