Publikasjoner

  • Forskere: Ann Kristin Eide
  • Forskere: Cecilie Høj Anvik
  • Forskere: Hege Gjertsen, Terje Olsen
  • Forskere: Evgueni Vinogradov, Ragnhild Holmen Waldahl, Tommy Høyvarde Clausen
  • Forskere: Jarle Løvland, Thomas Carlsen, Liv Hind, Thomas Johansen
  • This report is the final report of the research project Mapping of competence of the Educational and Psychology Counseling Service (EPCS). The report is made on request of the Norwegian Directorate for Training and Education and is part of their follow-up of the White paper 18 Learning toghether. The purpose is to establish background knowledge toward the Norwegian Directorate for Training and Education's work of developing a Competence Development Strategy for the EPCS. The report targets the status of competence in the EPCS and what competence needs they experience to meet their expectations. The report present the following thesis: 1. What are the status of competence in the EPCS? 2. What competence is regarded as significant to fulfilling the EPCS's tasks and mandate? 3. Are regional and local characteristics influencing the competence needs in the EPCS? 4. To which degree has the school owner, leaders of the EPCS and employees in the EPCS a common perception of the EPCS and their tasks? 5. How do the school owner and the leader of the EPCS make sure that they have enough competence to fulfill their tasks? The mapping is based on a research design containing of both quantitative and qualitative research methods. The mapping is divided into two sub-studies, where sub-study 1 contains of three surveys and sub-study 2 is based upon 8 focus group interviews. The following empirical studies has been made: • A survey to all leaders of EPCS. • A survey to all EPCS-employees. • A survey to all leaders of the municipal managers of Education. • 4 interviews of leaders of EPCS in focus groups. • 4 interviews of leaders of the municipal managers of Education in focus groups. The main conclusion of the report is that EPCS has very good competence, but need competence development in order to be "closer" to the teachers in schools and kindergarden teachers in kindergardens. In regard of developing such competence of action, it would be regarded fortunate to start local R & D projects were EPCS and schools/kindergardens is forced to develop new and better ways to interact with each other. The report also conclude that EPCS need competence development on some subject areas. This could be offered in regular courses and seminars. Multicultural understanding and knowledge about bilingual language stand out as subject areas that most of EPCS need competence development in. Some EPCS also need competence development on mathematics, psychic health and psycho-motoric development. Surprisingly, we find that EPCS is lacking knowledge about student assessment, an area that is of utter importance in obtaining adapted learning.
    Forskere: Bent Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik, Tommy Strøm
  • Forskere: Annelin Seppola, Ann Kristin Eide
  • Forskere: Elisabet Carine Ljunggren, Gry Agnete Alsos, Sara Carter
  • Nordlandsforskning har evaluert sammenslåingen av barnevernet i kommunene Herøy, Alstahaug, Dønna, Leirfjord og Træna. Evalueringen viser at halvparten av samarbeidspartnerne mener at gjenesten er blitt bedre, omtrent like mange at den er uforandret. Det er stor enighet om at man ikke ønsker å gå tilbake til gammel ordning med kommunale tjenester.
    Forskere: Hege Gjertsen, Willy Lichtwarck
  • Forskere: Marit Solstad, Eva Josefsen, Aila Marge Varsi Balto
  • Forskere: Hege Gjertsen
  • Forskere: Terje Olsen, Jenny Tägtström
  • Forskere: Terje Olsen, Jenny Tägtström
  • Forskere: Evgueni Vinogradov, Ingrid Agathe Bay-Larsen, Oddny Wiggen
  • Forskere: Ragnhild Holmen Waldahl, Einar Lier Madsen, Lars Rønning
  • Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.
    Forskere: Lars Rønning, Arne Grønlund, Siri Svendgård-Stokke, Øyvind Hoveid
  • Forskere: Bjørn Vidar Vangelsten, B. Khazai, J. Daniell, Sebnem Duzgun, T. Kunz-Plapp, Ludovica Elefanta, S Esposito, I Iervolino, J. Braun, Julia Schaper
  • Forskere: Arild Gjertsen, Bjarne Lindeløv, Einar Leknes, Ann Karin Tennås Holmen, Jacob Aars, Ingun Sletnes, Asbjørn Røiseland
  • «Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge» er en del av kunnskapsinnhentingen som ble initiert på bakgrunn av Meld. St. 10 (2010 – 2011). Kunnskapen som samles inn, skal brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Utredningen tar utgangspunkt i en litteraturstudie samt i tre eksempelstudier lagt til Lofoten, Unjárgga gielda / Nesseby kommune og Vardø. I litteraturstudien inngår politikkdokumenter og forskningsbidrag, og studien peker på et økende politisk fokus på kulturminners verdi. I forhold til verdensarvsteder, viser litteraturen at vernestatus i seg selv har attraksjonskraft i forhold til besøkende. Vernestatusen nasjonalpark har imidlertid en sterkere effekt på besøkende enn verdensarvområde og naturreservat. Funn både fra litteraturstudien og de tre eksempelstudiene viser at natur- og kulturarv blir sett som et potensial for en bred verdiskaping - både økonomisk og i forhold til stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. I intervjuene i de tre områdene går det fram at natur- og kulturkomponenten i verdiskaping sees som komplementære og gjensidig forbundet. Kulturarv utgjør et viktig grunnlag som ressurs også i andre næringer både i form av kunnskap og som attraktive kulturhistoriske miljøer. Når det gjelder holdningene til nominasjon av Lofoten samt Várjjat siida som verdensarv, synes det å være en større tilbakeholdenhet til dette i Lofoten enn i Unjárgga gielda/Nesseby kommune. Dette kan ha sin årsak i at prosessene, som har vært gjennomført, har hatt ulik karakter. I Lofoten har initiativet kommet fra sentrale myndigheter mens lokale aktører i større grad har vært involvert i Nesseby.
    Forskere: Tone Magnussen, Thomas Johansen, Brigt Dale, Elin Rose Myrvoll, Alma Thuestad, Stine Barlindhaug
  • Forskere: Terje Olsen, Hild Rønning