Publikasjoner

  • I forbindelse med fylkesdelplanen om klimautfordringene i Nordland har fylkeskommunen fått utarbeidet en rapport om framtidige klimaendringer og de konsekvenser dette kan få for fylket. Rapporten gir en gjennomgang av tilgjengelig litteratur om klimaendringer i Nordland, effekter på natur-miljø (særlig flom og ras) og konsekvenser for sektorer (energi, vann og avløp, samferdsel og bygg) og klimasensitive næringer (jordbruk og skogbruk, fiskeri og oppdrett, reindrift og turisme). Rapporten peker på klimaendringenes krav til planlegging og samordning, og behovet for samordnet kunnskap om konsekvensene av klimaendringer og lokal sårbarhetsanalyser. Tilpasning er en kontinuerlig prosess, og større grad av samordning mellom forvaltningsenheter og sektorer er avgjørende for å gjøre fornuftige tiltak og gode og langsiktige planer.
    Forskere: Linda Innbjør, Ingrid Kvalvik
  • "Faglig løft for PPT" er et tre-årig modell­prosjekt for å etablere et faglig samarbeid for utvikle PPTs kompetanse i Midt-Norge. Denne evalueringa ser primært på prosjektets prosessforløp, men omfatter også en evaluering av prosjektets kvalitet og relevans. Problem­stillingene er rettet mot områdene: Organise­r­ing og modellutvikling, ressursbruk og ressurs­tilgang, oppfatninger om kvalitet og relevans, overføringsverdi og kontekstuelle forhold. Undersøkelsene har basert seg på intervjuer med aktører i prosjektorganisasjonen, et utvalg kommuner og en spørreundersøkelse blant PPT-ansatte som har deltatt på kompetanse­utvikling. Evalueringa viser utviklinga i pro­sjektet, hvilke ressurser som har vært satt inn og hvilke betingelser som er av betydning for å overføre modellen til andre regioner.
    Forskere: Bent Cato Hustad, Ingrid Fylling
  • The objective of this work is to show state of knowledge in the field and to derive a research framework and research questions that can fill some gaps in knowledge. For this purpose, and when informative, we present longer citations from the referenced literature. The paper is part of the project ”Family Business Succession in Farms and Small Businesses” financed by the Norwegian Research Council.
    Forskere: Einar Lier Madsen, Lars Rønning
  • Rapporten er en evaluering av HUSK - Høgskole og universitetssosialkontor, et forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. HUSK (høgskole- og universitetssosialkontor) er et femårig forsøk. Siktemålet er å styrke kunnskap og kvalitet i sosialtjenesten/NAV ved å videreutvikle og utvikle nye og likeverdige samarbeidsformer mellom sosialtjenesten/NAV, forskning, utdanning og brukere. Forsøket pågår i Stavangerregionen, Midt-Norge, Osloregionen og Agder. Nordlandsforskning evaluerer forsøket på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapporten er basert på intervjuundersøkelser med deltakere i forsøket HUSK, dokumentanalyser og en spørreundersøkelse til ansatte i sosialtjenesten/NAV. Dette er den andre av totalt tre evalueringsrapporter om HUSK. Den første kom i 2008. Evalueringen har pågått siden 2007. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
    Forskere: Trond Bliksvær, Trude Karine Olaug Gjernes, Lise Lien
  • Rapporten er en evaluering av prosjektet STØFRI; Større aktivitet på fritiden for barn og unge med funksjonsnedsettelser. STØFRI er et utdanningstilbud i regi av Valnesfjord Helsessportsenter. Kjernen i prosjektet er å bidra til økt fysisk aktivitet på fritiden for barn og unge med funksjonsnedsettelser, øke kompetansen til støttekontakter og fritidsassistenter i kommunene samt bidra til økt samarbeid mellom kommuner, frivillige organisasjoner og støttekontakter for bedre måloppnåelse. STØFRI har pågått i perioden 2007-2009/2010.
    Forskere: Trude Karine Olaug Gjernes
  • Forskere: Elisabet Carine Ljunggren, M Markowska, S Mynttinen, R. Samuelsen, Rögnvaldur J Sæmundsson, M. Virtanen, J Wiklund
  • Dette er andre delrapport i Evalueringen av Kunnskapsløftet 2006 Samisk. Rapporten belyser hvordan LK06S forsøkes gjennomført, oppleves og erfares ved hjelp av et kvalitativt datamateriale fra feltarbeid i de nordsamiske, lulesamiske og sørsamiske språkgruppene.
    Forskere: Karl Jan Solstad, Marit Solstad, Kitt Margaret Lyngsnes, Mikkel Anders Bongo, Leif Gunnar Eriksen, Sidsel Germeten
  • I rapporten presenteres resultatene fra en evaluering av utviklingsprosjektet "Krefter i bevegelse" ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Dette prosjektet har som målsetning å utvikle og prøve ut et tilbud med vekt på tilpasset fysisk aktivitet for barn og unge som har hatt en kreftsykdom. Evalueringen har fulgt tre opphold i perioden november 2009 til desember 2010. Evalueringen har hatt fokus på hvordan "Krefter i bevegelse"-oppholdene har blitt gjennomført og hva de har inneholdt. Dette belyses fra de foresattes og ansatte ved VHSS sin side.
    Forskere: Hege Gjertsen
  • Gender and innovation - Learning from regional VRI‐projects. Konklusjonen i rapporten er at mesteparten av innovasjonsstudiene som er gjort så langt, fokuserer på bransjer dominert av menn. Innovasjon i "feminine" sektorer hvor kvinner arbeider, servicebransjen og offentlig sektor, er lite studert og har derfor ikke blitt regnet som innovative. Dette er en empirisk feil, og kommer også fra en smal definisjon av innovasjon. Innovasjonsbegrepet er derfor et kjønnet begrep.
    Forskere: Elisabet Carine Ljunggren, Gry Agnete Alsos, Nina Amble, Ragna M.L. Ervik, Trine Kvidal, Ragnhild Wiik
  • Sluttrapport fra prosjektet "Lønn som fornying - vil lønns- og avtalesystemet møte fremtidige behov". Den generelle oppfatningen blant topplederne i norske kommuner og fylkeskommuner er at gjeldende Hovedtariffavtale i seg selv er et godt og anvendbart verktøy for å rekruttere og beholde arbeidstakere. De viktigste hemmende faktorene – i følge arbeidsgiverne - ligger ikke i Hovedtariffavtalen, men i andre forhold. Disse henger sammen og utgjør i sum en begrensning for de topplederne som ønsker å differensiere mer. Kombinasjonen av faktorer og hva som oppleves som den viktigste hindringen vil variere mellom den enkelte kommune. De viktigste hemmende faktorene er likevel oftest virkningen de sentrale oppgjørene får på lokalt nivå, kommunale ”likhetskulturer”, vansker med å få nok og presis informasjon om enkelt¬ansatte, fagforeningsmotstand mot individuell differensiering og problemer med å lage gode og operative lokale kriterier. Spesielt knytter det seg mange dilemmaer i forhold til lokal lønnsdannelse for kapittel 4 gruppene.
    Forskere: Per Harald Rødvei, Lise Lien
  • Forskere: Hege Gjertsen
  • Denne rapporten er ikke en tradisjonell rapport fra Nordlandsforskning. Den er i stedet en samling av artikkelpregede bidrag skrevet av representanter fra skoleeiere og skoler som har deltatt i Mestringsprosjektet, et utviklingsprosjekt som er gjennomført under det nasjonale skoleutviklingsprogrammet Kunnskapsløftet – fra ord til handling. Mestringsprosjektet ble ledet av Nordland fylkeskommune, i et samarbeid med Steigen og Bodø kommune, og Nordlandsforskning som kompetansemiljø. Målet prosjektet var å utvikle praksis som kunne bidra til at flere elever opplever mestring i skolehverdagen, for derigjennom å minske det relativt høye frafallet innen videregående opplæring i Nordland fylke.
    Forskere: Wenche Rønning, Anne Sofie Skogvold
  • Forskere: Tone Magnussen, Irene Ansreassen, Gunn Elin Fedreheim, Audun Sandberg
  • Problemorientert politiarbeid handler om at politiet skal arbeide strategisk og proaktivt, ikke bare drive med brannslukking. Restorative justice omhandler konfliktrådets virkeområde, hvor møter som skal virke reparerende avholdes mellom offer og gjerningsperson. Prosjektet vi har evaluert har vært rettet mot å innføre arbeidsrutiner der problemorientert politiarbeid og konfliktråd kunne integreres i en mer total kriminalitetsbekjempelse. De fleste sakene som går i konfliktråd er straffesaker som oversendes fra politiet, og politiets arbeid har betydning for både type og mengde saker som oversendes. Prosjektet POP og RJ har rettet søkelys mot nettopp prosesser i politiet som har betydning for å få flere og mer alvorlige saker over i konfliktråd. Evalueringen systematiserer erfaringene fra implementeringen, slik at disse skal kunne komme til nytte i det videre arbeidet med POP og RJ.
    Forskere: Ann Kristin Eide
  • Forskere: Jarle Løvland, Åge Mariussen, Odd Jarl Borch
  • Dette er andre delrapport fra prosjektet "Sammenhengen mellom undervisning og læring. Arbeidsmåter, utvikling av ferdigheter og læring i norsk, naturfag og samfunnsfag (SMUL)." Den omfatter en studie av læreres planlegging for implementering av Læreplan for Kunnskapsløftet, LK06 gjennom å se på hvilke plansystemer som utvikles, innholdet i planene og hvordan planprosessene har foregått. I studien av planenes innhold fokuseres det på elementer som er sentrale i LK06 som kompetansemål, mål for grunnleggende ferdigheter og ivaretakelse av arbeid med læringsstrategier. Rapporten innholder også en analyse av lærernes vurdering av den nye læreplanen for disse elementene og mer generelt.
    Forskere: Wenche Rønning, Anne Sofie Skogvold, J Hodgson, Peter Tomlinson
  • Dát nubbi oasseraporta lea gieddebargguid vuođul vuođđo- ja joatkkaskuvllain sámi háldda­šanguovllu suohkaniid siskkobealde ja olggobe­alde davvi-, julev- ja oarjesámi guovlluin. Analiisaka­pihttalat guorahallet mot dan vuođul go leat jearahallat skuvlajođiheddjiid, oahpa­heddjiid, ohppiid ja váhnemiid. Dás divaštallat vásáhusaid mat gullet gelbbolašvuođaulbmiliid bargui, báikkálaš oahppoplánaide ja árvvoš­tallane­avttuide, ja skuvllaid lahkoneapmi heivehuvvon oahpaheapmái ja ohppiid mielde­váikkuheapmái. Dás čuvget maid iešguđetge nákcabidjan faktoraid nugo sámegiel oahpa­heami organiserema, oahpaheaddjigelbbol­ašvuođa ja oahpponeavvuid. Analiisa maiddái čájeha mot gielalaš konteavsttat váikkuhit OM06S čađaheapmái.
    Forskere: Karl Jan Solstad, Marit Solstad, Mikkel Anders Bongo, Leif Gunnar Eriksen, Sidsel Germeten, Kitt Margaret Lyngsnes
  • The project report outlines critical market and institutional conditions of significance for a possible future shift to a railway-based transport solution. Norway is experiencing constant and increasing exportation of fish to Russia despite import restrictions. From Nordland County alone, this transportation increased by 35 % from 2008 to 2009. In 2009, approximately 71,000 tonnes of farmed salmon and 41,000 tonnes of farmed trout was transported from Norway to Russia. In the main, it is fresh, chilled fish that is transported to Russia via Finland by truck. Today’s practice is that the Russian importer takes over responsibility for the fish when it is loaded onto the truck in Norway and handles customs clearance, border and veterinary inspections and distribution within the Russian market. This offers clear advantages for the Norwegian exporters regarding offsetting the risk, quality and the ability to deliver. Changing the transport formula from road to rail will involve risks associated with reloading and responsibility for the transport, which require further evaluation. The report also refers to greater limitations on the Russian side, such as a lack of refrigerated freight cars as well as generally poor freight forwarding systems at the terminal stations.
    Forskere: Frode Nilssen, Christel Elvestad
  • Forskere: Åge Mariussen
  • Forskere: Åge Mariussen, Jarle Løvland, K Barvik, Odd Jarl Borch, S Haugberg