Publikasjoner

  • Forskere: Gry Agnete Alsos, Lars Kolvereid
  • Forskere: Arild Gjertsen, Terje Olsen
  • I denne rapporten vises resultatene fra en undersøkelse om lokalbefolkningens holdninger til olje- og gassutvinning utenfor Lofotkysten. Studien bygger både på en kvalitativ og en kvantitativ del. I den kvalitative delen er 35 personer i Lofoten intervjuet for å få mer dyptpløyende kunnskap. I den kvantitative delen legges det vekt på å få et representativt inntrykk av holdningene. Det er gjennomført intervjuer med 401 personer i Lofoten og 207 personer i Sandnessjøen (kontrollområde). Blant befolkningen i Lofoten sa 56 % nei til olje- og gassutvinning utenfor Lofotkysten, 22 % ja, mens 20 % mente at petroleumsaktivitet kan tillates dersom visse betingelser tilfredsstilles. I Sandnessjøen var de tilsvarende tallene henholdsvis 34 %, 49 % og 8 %.
    Forskere: Håkan Torleif Sandersen, Bjørn Brastad, Liv Marit Årseth, Berit Skorstad
  • Forskere: Gry Agnete Alsos, Elisabet Carine Ljunggren, Einar Lier Madsen
  • I 2002 hadde en antydning til svikt i yngeltilgangen ved flere produksjonsanlegg langs kysten av Nordland. Påslaget var enten fraværende eller i så lave tettheter at den årlige produksjonen ved anlegget ikke var mulig å opprettholde uten flytting av yngel fra andre lokaliteter. Undersøkelsen viser at tilgangen på yngel er sporadisk både i tid (sesong) og rom (geografisk). Yngelpåslaget på en lokalitet kan dermed være vanskelig å forutsi, når variasjonen fra en sesong til en annen er så stor. En kan i verste fall risikere å bli sittende uten tilgang på yngel et år, og dermed miste kontinuiteten i blåskjellproduksjonen. Konsesjonsgivende myndighet bør vurdere å bruke kystsoneplanleggingen for kartlegging og til framtidig beskyttelse av gode yngellokaliteter. Dette for å sikre at den fremtidige skjellnæringa har nok yngel for vekst i framtida. En burde reintrodusere ordningen for prøvekonsesjoner, hvor man på slutten av 90-tallet gav en forenklet konsesjon med begrenset varighet for å prøve ut en lokalitets egnethet for blåskjellproduksjon. En kan på den måten redusere den økonomiske risikoen en svikt i yngeltilgang medfører.
    Forskere: Martin Haugmo Iversen, Robert Eliassen
  • Forskere: Martin Haugmo Iversen, Åge Eirik Mohus, Robert Eliassen
  • Kystverket igangsatte utbedring av Lovund Havn, hvor en grunne skulle fjernes og dybdeforhold justeres til ? 5 m på laveste lavvann. Dette medførte mudring og et betydelig sprengningsarbeid som varte i ca. 5 måneder med daglige sprengninger. Det ble i den forbindelse definert et behov for å etablere kunnskap om toleransegrenser hos fisk og definere hva som er sikker avstand fra denne type installasjoner og sprengningsområde. En følgte 5 detonasjoner på havbunnen i april og juni måned 2004, og målte trykkeendringer 120 meter fra spreningspunkt. I tillegg ble det målt på effekten av fysiologiske stressresponser hos laks 1time etter detonasjon 20, 60, 120 og 320 meter fra eksplosjonspunkt. Detonasjon på havbunnen gav en lav maksimaltrykkamplitude og utgjorde 0,1 til 1,4 % av kraften beregnet fra Pmax i de frivannmasser. Ingen trykkrelatert akutt dødelighet ble registrert 20, 60, 120 eller 320 meter fra detonasjonspunktet. Det ble vist en positiv sammenheng mellom økt trykkamplitude og økt plasmakortisol. De detonasjonene som gav høyeste Pmax gav også en mer ?stresset? fisk. Bruken av plasmakortisol bekrefter tidligere observasjoner at økningen i plasma kortisol nivået kan gi oss mulighet til skille mellom ?graden? av stress av de ulike detonasjonene ved slike lave trykkamplituder. Utifra feltdataene i dette forsøket estimerer en at en sikker sone på 120 meter er tilstrekkelig ved denne type gjentatte maksimaltrykk-amplituder produsert i dette forsøket. Det forutsetter at en benytter en serie detonasjon (forsinkelse), god pakking og dekking av borehull, og kun en detonasjon per dag. Effekten av gjentatte sprenginger ble ikke gjort i dette forsøket. Selv om kraften i vår undersøkelse er lave kan en ikke se bort fra at gjentatte sprenginger og mudring over kunne føre fisken over i en kronisk stressituasjon. En kumulativ stressrespons uten en lang nok rekonvalesens kan medføre at fiskens allmenntilstand blir sterkt redusert med dårlig evne til å avvike potensielle predatorer, dårligere sykdomsmotstand, sjøvannstoleranse og overlevelse. Da havneutbedringstiltak ofte har en langvarig tidshorisont med gjentatte sprengninger som påvirker primærstress responsen hos fisk bør man gjennomføre en undersøkelse for å studere langtidseffekten av slikt arbeid i nærheten av kommersielle oppdrettsanlegg.
    Forskere: Martin Haugmo Iversen, Robert Eliassen