Publikasjoner

  • Forskere: Gisle Solvoll, Finn Jørgensen
  • Formålet med dette notatet er å gi en oversikt over hva eksisterende empiri har funnet av flaskehalser og etableringsbarrierer for småskala næringsmiddelbedrifter. Grunnlaget for gjennomgangen er først og fremst norske studier, men det blir også gått inn på noen relevante utenlandske studier. Det blir først sett på barrierer knyttet til pre-etableringsfasen og barrierer i forbindelse med drifts- og vekstfasen, blant annet nettverksbygging og utdanning. Deretter blir gått inn på barrierer knyttet til ulike funksjonelle områder som blant annet markedsføring og distribusjon. Avslutningsvis blir det sett på barrierer relatert til offentlige rammebetingelser.
    Forskere: Bjørn Brastad, Odd Jarl Borch
  • Forskere: Trond Bliksvær
  • Forskere: Wenche Rønning, Karl Jan Solstad, Torgeir Øines
  • Prosjektet undersøker sammenhenger mellom kulturelle og historiske forhold og lokal og regional læring i noen utvalgte norske industriregioner. Bygd på en komparativ analyse av regionale case, drøftes noen implikasjoner for innovasjonspolitikken.
    Forskere: Åge Mariussen, Asbjørn Karlsen, Bjarne Lindeløv, Knut Onsager, Olav Wicken, Arne Isaksen, Bjørn T. Asheim
  • I denne rapporten vises hovedresultatene fra en undersøkelse av næringsdrivende som har mottatt bedriftsrettet støtte fra SND i 2001. Analysen bygger på spørreskjemaintervju med et representativt utvalg på i alt 1209 virksomheter, noe som utgjør rundt 16 % av tilsagnene i 2000. Materialet har blitt behandlet statistisk, og det foreligger et betydelig underlagsmateriale utover det som følger med i denne rapporten.
    Forskere: Bjørn Brastad, Einar Madsen Lier, Erlend Bullvåg
  • Rapporten er en analyse av levekårsundersøkelse for Nordland i 2001, en oppfølging av levekårsundersøkelsen for Nordland 1994. Funnene viser at der fremdeles eksisterer forskjeller i materielle forhold mellom Nordland og landet som helhet, særlig på faktorer som sysselsetting, utdanning og inntekt. På psykososiale områder ser vi store endringer fra 1994, en større utjevning i forhold til landet som helhet. Nordlendingene har endret sine sosiale relasjonsmønstre, og også sine verdisett. Materielle verdier vinner terreng, mens samfunnsmessig og politisk engasjement taper oppslutning. This report present the main results from a survey on living conditions and quality of life among the inhabitants in Nordland county. A similar study was done in 1994, and the County administration in Nordland wanted a follow up study through which one could study changes in living conditions over the last 7 years. The surveys in 1994 and in 2001 were made comparable to the national surveys conducted by the Central Bureau of Statistics, in order to compare results from the Nordland survey with national figures. Main findings When it comes to socio-economic, or material, aspects of living conditions, we stated in 1994 that conditions in Nordland seemed to be getting similar to the conditions in other parts of Norway. Although the level of income, employment rates and educational level were distinctly lower in Nordland than in the rest of the country, we presented a hypothesis that linked these differences to cohort effects. However, in 2001 we find that the equalisation process seems to have stopped or at least slowed down. People in Nordland still earn significantly less money, have a lower level of education and employment than the population in Norway as a whole, and the gap in living conditions between Nordland and Norway as a whole is left unchanged from 1994 to 2001. The main explanation for these findings would be structural conditions like settlement patterns, industrial structures, labour market and others. The inherent inertia of such structural conditions makes for slow processes of change. Oppositional to the relatively slow change in material factors, we observe a more rapid change in people’s social relations and their set of values. People in Nordland have a significantly lower priority of relational factors such as contact with family and friends, and the actual contact with family and friends also have been reduced accordingly. In other words, people in Nordland orientate themselves differently in their social life in 2001 than they did in 1994. However, this doesn’t imply that people in Nordland are lonelier than before. In fact, the proportion of the population experiencing loneliness has decreased (although relatively little) from 1994 to 2001. We also find that people’s priorities in life in general have changed over the last seven years. People in Nordland are, in all groups of age, more concerned with material values today than in 1994. Correspondingly, social and political issues are seen as significantly less important in 2001 than in 1994, especially among the youngest age group. Summing up, it could be stated that while the material aspects of living conditions only show minor changes, our values and priorities show much more rapid changes. Such changes are difficult to explain in any unambiguous way, and so are trying to comprehend the political and administrational implications of such changes. However, if what we see here is an indication of some kind of “globalization” in people’s values and priorities, meaning that we become stronger influenced by national and international trends in values and views such as individualism and capitalism, this could possibly lead
    Forskere: Trond Bliksvær, Arild Gjertsen, Ingrid Fylling, Jan Inge Hanssen, Per Arnt Pettersen
  • Forskere: Tone Magnussen, Arild Gjertsen, Asbjørn Røiseland
  • Forskere: Cecilie Høj Anvik, Terje Olsen, Asbjørn Røiseland
  • Forskere: Arild Gjertsen