Forskere: Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Henrik Karlstrøm
Forskere: Trond Bliksvær, Therese Marie Andrews, Kjersti Granås Bardal, Ragnhild Holmen Waldahl
Forskere: Ann Kristin Eide, Therese Marie Andrews
Forskere: Atle Ødegård, Trude Fløystad Eines, Bjarte Bye Løfaldli
Forskere: Atle Ødegård, Marie Aakjær, Charlotte Wegener, Anna Elisabeth Willumsen, Marianne Storm, Anne Marie Lunde Husebø, Charlotte Wegener
Forskere: Trond Bliksvær, Janne Irén Paulsen Breimo
Norsk og europeisk forskingspolitikk legg opp til store samarbeidsprosjekt på tvers av land, disiplinar og institusjonar, og dette krev gode metodar for samarbeid i alle delar av forskingsprosessen. Men i metodelitteraturen blir analyse som regel framstilt som ein individuell prosess, og kollektivt analysearbeid ser ut til å vera unntaket heller enn regelen. Føremålet med denne artikkelen er å bidra til metodeutvikling ved å presentera ein framgangsmåte eg har nytta i fleire forskingsprosjekt, og som eg har vald å kalla «kollektiv kvalitativ analyse». Metoden har fire trinn: 1) felles gjennomgang av datamaterialet, 2) temakartlegging, 3) temagruppering og 4) disposisjon og arbeidsplan. Eg nyttar døme frå eigne forskings- og analyseprosessar for å forklara metoden. Kollektiv kvalitativ analyse er startpunktet for analysen, og føremålet er å skapa rom for ein kreativ analytisk prosess kor me kan korrigera og vidareutvikla tolkingar og læra av kvarandre. Målet med artikkelen er å bidra til – og oppfordra andre til å ta del i – utviklinga av kollektive analysemetodar.
Forskere: Helga Eggebø
Forskere: Kjersti Granås Bardal, Merete Kvamme Fabritius, Trond Bliksvær
Forskere: Atle Ødegård, Stål Bjørkly
Forskere: Kjersti Granås Bardal
Forskere: Karl Jan Solstad
Forskere: Helga Eggebø, Anja Bredal, Astrid M.A Eriksen
Forskere: Helga Eggebø, Anne Balke Staver
Forskere: Trond Bliksvær, Morten Balle Hansen, Tilde Marie Bertelsen, Christian Lindholst, Bente Vibecke Lunde, Rolf Solli, Maria Wolmesjö
Forskere: Kjersti Granås Bardal, Trond Bliksvær, Merete Kvamme Fabritius, Gisle Solvoll
Purpose: This article investigates the conditions under which learning and innovation occur within
nursing homes. It addresses the interplay between formal and informal learning situations and discusses
how these processes facilitate individual staff and workplaces’ capacity for innovation.
Design/methodology/approach: Data was produced via fieldwork, which included participant
observations, conversations, and research interviews with staff and managers at a Norwegian nursing
home. The article is inspired by situated learning theories and communities of practice, as the social
context emerges as the site where learning and innovation are cultivated.
Findings: The nursing home sustains a learning environment through managers and staff’s participation
in planned learning situations and thereby highlights a focus on learning in their everyday practices. The
conditions for the interplay between planned learning situations and everyday learning practices are
identified as the effort to create a “joint enterprise” and reflexive practices.
Social implications: The Global North is aging. Consequently, there is an increasing need for facilities
and adequately trained professionals to support an aging population. Addressing these challenges will
require an increased focus on developing supportive learning environments and furthering our
knowledge about the interconnections between learning processes and innovation.
Value: This article contributes knowledge regarding nursing homes as professionally exciting places to
work. Additionally, it points out conditions that allow for learning and innovation to be cultivated and
thereby increase the quality of elderly healthcare services provided.
Keywords: innovation, learning, workplace, competence, nursing homes
Forskere: Cecilie Høj Anvik, Janikke Solstad Vedeler, Atle Ødegård, Charlotte Wegener, Åshild Slettebø, Charlotte Wegener
Forskere: Karl Jan Solstad, Gunilla Karlberg-Granlund
Forskere: Helga Eggebø, Walter Schönfelder, Mai Camilla Munkejord
Forskere: Atle Ødegård, Anna Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes
Utgangspunktet for denne rapporten er Arbeidsog velferdsdirektoratets bestilling av en
kunnskapsoppsummering av relevant forskning
om hvordan tjenestedesign som metode brukes i
tjeneste- og virksomhetsutvikling i offentlig
sektor, samt erfaringer med og resultater fra bruk
av metoden, både i Norge og Internasjonalt.
Kunnskapsoppsummeringen gir innsikt i hvordan
tjenestedesign som utviklingsmetodikk påvirker
ledelse og organisasjonsutvikling i offentlig sektor.
Emneord: tjenestedesign, co-design, designtenkning,
trippel diamant innovasjon i offentlig sektor,
sosial innovasjon, organisasjonsutvikling,
ledelse
Forskere: Trond Bliksvær, Atle Ødegård, Ragnhild Johnsen, Ragnhild Johnson
