Publikasjoner

Forskingsgruppe

  • Forskere: Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Henrik Karlstrøm
  • Norsk og europeisk forskingspolitikk legg opp til store samarbeidsprosjekt på tvers av land, disiplinar og institusjonar, og dette krev gode metodar for samarbeid i alle delar av forskingsprosessen. Men i metodelitteraturen blir analyse som regel framstilt som ein individuell prosess, og kollektivt analysearbeid ser ut til å vera unntaket heller enn regelen. Føremålet med denne artikkelen er å bidra til metodeutvikling ved å presentera ein framgangsmåte eg har nytta i fleire forskingsprosjekt, og som eg har vald å kalla «kollektiv kvalitativ analyse». Metoden har fire trinn: 1) felles gjennomgang av datamaterialet, 2) temakartlegging, 3) temagruppering og 4) disposisjon og arbeidsplan. Eg nyttar døme frå eigne forskings- og analyseprosessar for å forklara metoden. Kollektiv kvalitativ analyse er startpunktet for analysen, og føremålet er å skapa rom for ein kreativ analytisk prosess kor me kan korrigera og vidareutvikla tolkingar og læra av kvarandre. Målet med artikkelen er å bidra til – og oppfordra andre til å ta del i – utviklinga av kollektive analysemetodar.
    Forskere: Helga Eggebø
  • Forskere: Helga Eggebø, Anja Bredal, Astrid Eriksen
  • Forskere: Helga Eggebø, Anne Balke Staver
  • Forskere: Helga Eggebø, Walter Schönfelder, Mai Camilla Munkejord
  • This chapter analyses experiences of violence among queer immigrants in Norway. The aim of the chapter is to explore the various experiences of violence, and how vulnerability to violence is related to the wider patterns of discrimination and juridical, economic and social marginalisation. Based on an inductive analysis of interviews with 41 lesbian, gay, bisexual, trans and intersex people with immigrant backgrounds, we have identified four key themes: 1) Sexual abuse, 2) violence in relation to coming out as queer, 3) exposure to violence within Norwegian institutions dealing with immigration and integration, and 4) racism and violence. The experiences of violence that the participants talk about include violence from family members, acquaintances, strangers and representatives of public institutions. In order to understand queer immigrants’ experiences of violence, it is necessary to focus on the interconnectedness of various forms of violence that take place in different arenas and in different relationships. Moreover, violence needs to be understood in connection to discrimination and marginalisation based on the status as immigrant and queer.
    Forskere: Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud
  • This article investigates the link between family migration and integration. It is based on a literature review of existing research across the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) countries, focusing on examples from Denmark and Norway. Much of the existing literature on family migration and integration analyses legal changes and policy arguments. Focusing on literature about integration and regulation outcomes, we identify the following two dominant topic areas in existing academic work: (1) empirical studies of labour market integration outcomes for family migrants – some limited to focusing on intra-marriages – and (2) research about the consequences of family immigration regulations. The article highlights the need for a new research agenda that moves beyond studies of intra-ethnic marriages and labour market participation to include all groups of family migrants and diff erent dimensions of integration. Moreover, it should analyse long-term eff ects of family migration regulations, as well as postentry regulations and social structures.
    Forskere: Helga Eggebø, Jan-Paul Brekke
  • Social and humanistic gerontology have challenged the narratives of pessimism and decline embedded in bio-medical models of aging and care. One stream of criticism comes from literature about active ageing, and another from literature on person-centred care. A common concern is how to promote well-being during old age. This study explores the possibilities of promoting well-being and person-centred care practices in the context of home-based elderly care. It is based on qualitative interviews and observational data from two rural municipalities in Northern Norway. Using descriptive-interpretive qualitative research methods, we have explored the met and unmet needs of 28 older adults receiving home-based care services. The interviews revealed that their needs for medical treatment and practical assistance in the home were largely accommodated for. However, they had needs that frequently remained unaddressed, particularly the need for social interaction and for engaging in meaningful everyday activities outside the house. What is experienced as meaningful to our participants is embedded in local landscapes and practices, and in their personal biographies and bodily experiences. We show how carers and local communities may promote well-being by accommodating for embodied experiences that create a sense of connectedness to the land, history and people.
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • I denne rapporten utforsker vi hvordan det er å leve skeive liv i et samfunn hvor skeive har tilkjempet seg viktige formelle rettigheter og aksept blant majoriteten, men samtidig opplever utfordringer og belastninger knyttet til åpenhet, diskriminering og tilgang til likeverdige tjenester. Analysene er basert på dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer med til sammen 99 personer mellom 16 og 87 år. Et særskilt trekk ved utvalget i denne studien er at flertallet av de skeive som er intervjuet, har innvandrerbakgrunn, samisk bakgrunn, nedsatt funksjonsevne, bakgrunn fra bygdesamfunn eller er eldre personer. Derfor er data fra denne undersøkelsen særlig egnet til å belyse sammensatte identiteter og hvordan ulike former for diskriminering og marginalisering samvirker. Formålet med denne rapporten er todelt: For det første utgjør rapporten en forberedelse til en ny landsdekkende representativ levekårsundersøkelse blant lhbtis-personer i Norge. For det andre søker vi å gi relevante beskrivelser av utfordringer og ressurser blant skeive i ulike livsfaser og med ulike bakgrunner. I så måte er rapporten et bidrag til forskningen om levekår og livsløp blant lhbtis-personer.
    Forskere: Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Norman Anderssen
  • What is the meaning of active ageing in the daily life of frail older people in need of comprehensive home-based care services? This chapter addresses this question using in-depth interviews with women and men aged 70-97 in Northern Norway. The chapter illustrates first, that some older women and men actually prefer to age actively within their home by doing activities such as reading books, solving Sudoku, watching TV and watching birds at the bird feeder. Second, it illustrates the key role potentially played by the next of kin in helping older relatives with different practical issues that may have major impacts on their social well-being. Third, we provide evidence for the limits of public care services in supporting older people with no or few relatives who, also when
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • In this report, we review existing research about family migration and integration. A key topic here is how immigration regulations affect integration. Marriages between a second-generation immigrant and a spouse from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest. The findings from this research is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations. Yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation that has a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies and identifies topics for future research.
    Forskere: Helga Eggebø, Jan-Paul Brekke
  • Denne artikkelen undersøker hvordan eldre kvinner og menn med varierende omsorgsbehov opplever sitt hjem. Hva bidrar til å skape trygghet i egen bolig, og hva er deres tanker om og eventuelt erfaringer med flytting? Artikkelen analyserer data fra hjemmebesøk og dybdeintervjuer med 28 eldre kvinner og menn bosatt i to distriktskommuner. Studien belyser ulike dimensjoner som er med på å skape trygghet og trivsel i eget hjem, men viser samtidig at slett ikke alle vil bli boende (alene) i den boligen hvor man har bodd «i alle år» – selv om man skulle få omfattende kommunale hjemmetjenester. Eldres boligpreferanser varierer. Her spiller beliggenhet og tilstand til ens opprinnelige bolig inn, men også dimensjoner som egen fysisk og psykisk helse, tilgang på uformell omsorg fra pårørende, samt egne sosiale nettverk og relasjoner. Å flytte kan være et stort steg å ta, men for noen eldre kan det å flytte til eksempelvis en omsorgsbolig eller en tilrettelagt leilighet sentralt plassert i kommunen vise seg å bidra til både trivsel, trygghet samt bedret fysisk og psykososial helse.
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • Denne rapporten handler om levekår og livskvalitet blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Vi har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse som 251 skeive med innvandrerbakgrunn har svart på, og intervjuet 41 skeive med innvandrerbakgrunn. Vårt datamateriale viser at skeive med innvandrerbakgrunn i Norge risikerer å bli utsatt for tre former for diskriminering og marginalisering. For det første risikerer gruppa å møte diskriminering og marginalisering på grunn av innvandrerbakgrunn, for eksempel etnisitet, hudfarge, religion, landbakgrunn, oppholdsstatus eller en kombinasjon. For det andre risikerer skeive med innvandrerbakgrunn å bli rammet av diskriminering fordi man bryter med normer for kjønn og seksualitet. For det tredje rapporterte deltakerne i studien om marginaliseringsprosesser der innvandrerbakgrunn samvirker med kjønn og seksuell orientering, og skaper problemer og utfordringer som er særskilte for akkurat denne gruppa. Som en av informantene så treffende formulerte det: «Jeg er svart og jeg er skeiv. Jeg er alt verden ikke vil at du skal være». Selv om en del av deltakerne rapporterer om å bli ekskludert og marginalisert av sin familie, i etnisk baserte nettverk og i skeive miljø, er der også fortellinger om sterke følelser av tilhørighet og støtte fra familiemedlemmer og i ulike nettverk og organisasjoner.
    Forskere: Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud, Henrik Karlstrøm
  • I Norge har det over lang tid vært en tendens til å vektlegge helserelatert omsorg på bekostning av øvrige tjenester i den hjemmebaserte eldreomsorgen. Vi hevder at dette har ført til at so- siale omsorgsbehov langt på vei er blitt en blind flekk. Dette til tross for at vi vet at ensomhet og iso- lasjon kan føre til redusert velvære og skrantende helse, og til tross for at sosiale omsorgsbehov inn- går blant oppgavene som skal ivaretas i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Basert på en kvalitativ studie fra to kommuner i Norge, og ved hjelp av Kari Wærness’ perspektiv på omsorgsrasjonalitet, analyserer vi i denne artikke- len hjemmehjelperens omsorgsarbeid som case. Derigjennom illustrerer vi hvordan sosialt omsorgsarbeid kan gjøres, samt hvilken betydning sosialt omsorgsarbeid kan ha for hjemmeboende eldre. Avslutningsvis argumenterer vi for at det er nødvendig å gjøre grep av både faglig, kulturell og strukturell art for at sosial omsorg ikke fortsetter å være en blind flekk, men derimot blir et sentralt innsatsområde i dagens hjemmetjenester.
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • Denne rapporten belyser eldres erfaringer med aldring, omsorg, meningsfylt hverdagsliv og valg av bosted. Rapporten belyser også ansattes perspektiver på hvordan det er å jobbe i den kommunale hjemmetjenesten med et særlig fokus på sosial omsorg, og på hvorvidt de ansatte opplever at ivaretakelse av brukernes sosiale behov inngår i deres arbeidsmandat. Basert på et bredt kvalitativt materiale, inkludert intervjuer med representanter fra frivillig sektor, ledere av kommunal helse‐ og omsorgssektor samt noe observasjonsdata, viser rapporten at de eldres sosiale behov ikke alltid er godt nok ivaretatt, og at sosial omsorg således kan beskrives som en blind flekk i dagens hjemmebaserte eldreomsorg i Norge. Dette i motsetning til mange europeiske land hvor satsingen på ivaretakelse av eldres livskvalitet og verdighet har ført til at eldreomsorg i stor grad er blitt et sosialfaglig anliggende. På den annen side viser rapporten at de hjemmeboende eldre stort sett opplever at helserelaterte omsorgsbehov ivaretas på en god måte, mens deres behov for praktisk bistand ivaretas i litt mer varierende grad. Rapporten foreslår en rekke grep som kan sette kommunene bedre i stand til å imøtekomme eldre brukeres behov for hjemmebaserte tjenester i et mer helhetlig perspektiv. Rapporten baserer seg på funn fra studien Ageing at Home: Innovation in Elderly Care in Rural parts of Northern Norway, finansiert av RFF Nord for perioden 2016–2018.
    Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • Forskere: Helga Eggebø, Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder
  • Forskere: Helga Eggebø, Lindis Sloan, Mari Helenedatter Aarbakke
  • Forskere: Helga Eggebø, Maria - Terese Almli, Bye Marte Taylor