A successful innovation in industrial development policy.
The report evaluates Nordland County Council's innovation strategy (2014-2020), the first regional strategy for industrial development in Norway following the EU scheme for smart specialisation. The strategy differs from earlier industry development by focusing innovation as the prominent driver of growth, using place-based strengths, targeting a more diversified industrial structure, increasing companies' research interactions, and cooperating broadly in order to discover, facilitate, and release innovation initiatives with great potential for growth. The most important measures have been to develop, diffuse, and anchor a new body of thought among policy and public support actors, to co-ordinate instruments towards the strategy, to improve relations between the county council and trade and industry, to increase the region's capacity for relevant research and education offerings (modern localisation conditions for companies), to use innovation system hubs to drive company collaboration in innovation and relevant research, and to direct cluster projects towards the latter. The strategy work has i.a. resulted in strengthening a sustainable experience economy in tourism and increasing company-initiated R&D in industry, and exciting side effects like a broad initiative towards algaculture and advanced plans for a giga-factory for electrical car batteries in Helgeland. The organisation of further work should adapt to new constraints following the recent regional reform.
Forskere: Håkon Finne, Åge Mariussen, Jarle Løvland
En vellykket næringspolitisk innovasjon.
Rapporten evaluerer Nordland fylkeskommunes innovasjonsstrategi (2014-2020), den første regionale strategi for næringsutvikling i Norge etter EUs modell for smart spesialisering. Strategien skiller seg fra tidligere næringsutvikling ved å fokusere på innovasjon som vekstdriver, ta utgangspunkt i stedlige fortrinn, gå mot en mer diversifisert næringsstruktur, øke bedriftenes inngrep med forskning, og samarbeide bredt over alle sektorer for å oppdage, legge til rette for og utløse innovasjonsinitiativ med særlig vekstpotensial. De viktigste grepene har vært å utvikle, spre og forankre strategiens nye tankegods blant regionens policy- og virkemiddelaktører, koordinere virkemidler i regionen inn mot fylkeskommunens strategi, forbedre relasjonene mellom fylkeskommunen og næringslivet, øke regionens kapasitet for relevante forsknings- og kompetansetilbud (moderne lokaliseringsbetingelser for bedrifter), bruke knutepunkter i regionens innovasjonssystem til å drive fram bedriftssamarbeid om innovasjon og relevant forskningssamarbeid, og legge særlig vekt på å innrette klyngeprosjekter mot sistnevnte. Strategiarbeidet har blant annet resultert i forsterking av en bærekraftig opplevelsesøkonomi i reiselivet, økt bedriftsinitiert FoU i industrien, og spennende bivirkninger som et bredt initiativ til en algesatsing og framskredne planer om lokalisering av en gigafabrikk for elbil-batterier på Helgeland. Organisering av det videre arbeid bør ta høyde for regionreformens nye føringer.
Forskere: Håkon Finne, Åge Mariussen, Jarle Løvland
Forskere: Nhien Nguyen, Åge Mariussen, Jens Ørding Hansen
There are two ways of meeting the challenges of restructuring: (1) as reactions to disruptions, market shifts or other types of turbulence that come as a surprise, or (2) proactively, by continuously enhancing the capacity to explore new opportunities and develop new products and areas of business through diversification and innovation (Mariussen et al., 2018). The reactive strategy often involves an over-reliance on the exploitation of existing technologies, markets and products; while the proactive strategy using innovation and a co-creation approach can lead to sustainable development and growth. To proactively restructure the economy, a country should search for the new domains of knowledge, business, industry to confer the ability and capacity to change before the economic situation becomes desperate. The search process is best undertaken jointly between the innovators, that is, innovation firms, entrepreneurs, researchers, and other parts of the innovation system, such as the government and organizations promoting innovation policy. This allows a stronger emphasis on exploration through partnerships between policy makers, entrepreneurs, and scholars, which is the core idea of the smart specialisation approach.
This chapter discusses a proactive approach to economic restructuring and growth, specifically, smart specialisation. The study begins by introducing several approaches to, and strategies of, economic growth, such as diversification and the complexity model. The complexity concept in this model is one of complicated composition rather than complex systemic behaviour (Price, 2004; see also extensive discussions in Chapters 7 and 9 in this volume Aasen, 2018; Virkkala and Mariussen, 2018). To facilitate this point of departure the chapter uses secondary data from the Atlas of Economic Complexity (Hausmann and Pritchett, 2018) to illustrate a gap in these theories. Next, we use smart specialisation theory to explain this gap, and how its mechanism, the entrepreneurial discovery process (EDP), can contribute to economic growth in advanced countries. One of the important conditions for EDP to work is the ambidextrous capability of firms to explore new domains and exploit current strengths at the same time. Norway is used as an illustration case.
Forskere: Nhien Nguyen, Åge Mariussen
Forskere: Åge Mariussen, Jarle Løvland
Forskere: Åge Mariussen, Håkon Finne
Rapporten handler om i hvilken grad Nordland fylkeskommunes innovasjonsstrategi, «Et nyskapende Nordland», som er en næringsutviklingsstrategi for smart spesialisering, er egnet for å drive fram en mer diversifisert næringsstruktur i regionen gjennom høyere innovasjonstakt og tyngre bruk av forskning. Strategiens tre hovedinnsatsområder – innen-for opplevelsesbasert reiseliv, kraftforedlende industri og sjømatproduksjon – er svært ulike når det gjelder utviklingsspor og ressurser for videre utvikling. Arbeidet med imple-mentering av strategien tar høyde for dette, og tilpasser virkemidlene deretter. Implemen-teringen er kommet lengst når det gjelder intern kompetanseutvikling på å arbeide ut fra prinsipper om smart spesialisering. Neste fase er å komme tettere i partnerskapsinngrep med private aktører for å sette i gang felles utforsking av nye muligheter for verdiskaping i regionen, fortrinnsvis basert på eksisterende kompetanse i kombinasjon med tilførsel av ny fra utdannings- og forskningsmiljø.
Et lengre sammendrag finnes fra side 3.
Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune
Forskere: Jarle Løvland, Åge Mariussen, Einar Lier Madsen, Maiken Bjørkan, Håkon Finne
This scoping paper defines a conceptual framework for implementing economic restructuring in Norway as an experimental process, based on advice from OECD and EU.
Forskere: Åge Mariussen, Nhien Nguyen, Jarle Løvland
Forskere: Åge Mariussen, Seija Virkkala, Antti Mäenpää
Forskere: Nhien Nguyen, Åge Mariussen
Notatet presenterer aktører og næringsstrukturer i Nordlands kraftforedlende industri i et innovasjonssystemperspektiv. Hovedtyngden ligger på en beskrivelse av industrinæringene og deres kryssleveranser og underleveranser. Dette gir grunnlag for å identifisere områder der ny næringsvirksomhet i Nordland kan utvikles med tanke på en mer differensiert næringsstruktur, særlig ettersom mye av ressursene til de store industribedriftene kjøpes inn utenfor fylket. Notatet viser også en del mulige policytiltak for å oppnå dette gjennom innovasjon.
Forskere: Jarle Løvland, Åge Mariussen, Håkon Finne
Notatet bygger et grunnlag for monitorering av innsats, resultater og effekter knyttet til Nordlands innovasjonsstrategi (2014-2020). Utgangspunktet er strategiens målhie- rarki og tilgangen på eksisterende datakilder. Strategiens kompleksitet gjør at det er en utfordring å definere gode indikatorer, selv etter at den har vært virksom i et par år. Strategien skal blant annet bidra til å utvikle nye næringsområder i Nordland som vil defineres gjennom langvarige prosesser der målene endrer seg underveis. Indikato- rene er delt i tre hovedgrupper: Programaktiviteter (aktivitetsmål og samarbeids-/mo- biliseringsmål), strategiresultater (resultat av strategiske satsinger), og regioneffekter (utvikling i næringsstruktur, bedrifter, FoU- og innovasjonsaktivitet).
Dernest redegjør notatet for tilstanden på en del målbare indikatorer som har ulik di- rekte eller indirekte betydning for innovasjonsstrategien. Det er særlig fokus på de of- fentlige virkemidler som er tilgjengelige i regionen.
Forskere: Einar Lier Madsen, Jarle Løvland, Åge Mariussen, Evgueni Vinogradov
Forskere: Åge Mariussen
Notatet går gjennom fenomenet smart spesialisering fra tre innfallsvinkler: som en stedsbasert policy for forsknings- og innovasjonsdrevet næringsutvikling, som et teori-grunnlag som underbygger policyutviklingen, og som en omfattende læringsprosess understøttet av tiltak fra Europakommisjonen. Alle regioner i EU har måttet etablere en strategi for smart spesialisering for å få tilgang til finansiering fra strukturfondene. Et viktig element er hvordan drive entreprenørielle oppdagelser av nye utviklingsmulighe-ter i en region, basert på kombinasjon av eksisterende kompetanse med nyvinninger fra forskningsmiljø. For regioner som er tungt avhengig av naturressurser i sitt nærings-grunnlag, er det spesielt viktig å ta skrittet ut ved siden av disse for å få en mer robust næringsstruktur å bygge sin økonomiske utvikling på.
Forskere: Åge Mariussen, Elisabet Carine Ljunggren, Håkon Finne
Forskere: Åge Mariussen, Arild Gjertsen
Forskere: Åge Mariussen, Arild Gjertsen
Forskere: Åge Mariussen, Evgueni Vinogradov, Jarle Løvland, Morten Stene
Forskere: Åge Mariussen, inger midtkandal, Rakhmatullin Ruslan
Forskere: Åge Mariussen, Seija Virkkala
Forskere: Åge Mariussen, Seija Virkkala
