Holtålen kommune i Trøndelag dropper eksterne konsulenter og satser på at kommunens egne ansatte har kompetansen og kunnskapen som kreves for å løse betydelige bemannings- og økonomiutfordringer. Metoden som benyttes tilsvarer «missions», eller «målrettede samfunnsoppdrag» på norsk, som preger blant annet EUs og Forskningsrådets forskningspolitikk. At en slik metodikk kan funke på kommunenivå, er nytt og har fanget interessen til to forskere fra Nordlandsforskning. 

Seniorforskerne Stian Bragtvedt og Ragnhild Holmen Waldahl har studert Holtålens prosjekt og skrevet artikkelen «Kommunal månelanding: Målrettede samfunnsoppdrag på mikronivå». Her sammenligner de Holtålens planer med månelandingen i 1969, selve kroneksemplet på et målrettet samfunnsoppdrag.  

Forskerne tror at Holtålen kan inspirere andre kommuner som sliter med samme utfordringer som dem selv. Og det er mange. 

Med blanke ark

Det er harde tider i norske kommuner. Aldrende befolkning og lave fødselstall betyr økt behov for kommunale tjenester, men mindre tilgjengelig arbeidskraft. I tillegg er den typiske norske kommunen blakk. 

Holtålen er i så måte en typisk norsk kommune. Det må spares fem millioner på driftsbudsjettet og i løpet av de nærmeste årene kommer 100 personer i arbeidsfør alder til å gå av med pensjon. 

– De senere årene har det vært en erkjennelse i kommunen av at de ikke greier å dekke inn behovet for arbeidskraft gjennom tilflytting, og ei heller å kjøpe seg ut av problemet ved å overby nabokommunene på lønn og arbeidsvilkår, sier Bragtvedt. 

Tidligere forsøk på effektivisering, der driftskuttene hadde blitt definert av eksterne konsulenter, endte i strid, splittelse og utsatte vedtak. Kommuneledelsen ønsket nå å gå i en helt annen retning. Det innovative prosjektet «Blanke ark» ble født. 

Skal forbedre eget felt

Målet med prosjektet er å bruke ressursene arbeidskraft og penger bedre. Gjennom å «jobbe smartere» skal kommunen greie å opprettholde dagens tjenestenivå også i fremtiden, til tross for det høye pensjonstrykket. 

– Målet er å komme frem til bedre løsninger for å jobbe smart, men denne gangen blir det ikke benyttet eksterne konsulenter. Løsningene skal komme fra kommunenes egne ansatte, sier Bragtvedt.  

Endringsforslagene blir jobbet frem av 13 ulike grupper delt inn etter de ulike sektorene i kommunen. Gruppene har i oppgave å se etter forbedringer innen sine felt. Forbedringene skal evalueres etter i hvor stor grad de bidrar til å løse utfordringene med mangel på arbeidskraft og penger. 

Og denne prosessen minner altså forskerne om månelandingen i 1969. Hvorfor?

Månelanding i mindre skala

Da USA bestemte seg for å plassere mennesker på månen, fikk presidenten hele nasjonen til å jobbe sammen. Måneprosjektet ble en «mission», et felles mål der alle kunne bidra til suksess. 

– Økonomen Mariana Mazzucato har utviklet en teori der hun ser missions som en måte å gi retning til innovasjon på. Hun mener at stater bør la seg inspirere av den amerikanske månelandingen i sitt innovasjonsarbeid og formulere sektorovergripende målsettinger, sier Bragtvedt.

– Men det er ikke noe i veien for at metoden kan fungere i mindre skala. Det finnes eksempler på såkalte «mikro-missions», men ikke på kommunalt nivå, som Holtålens «Blanke ark»-prosjekt. 

Holtålen har – uten å tenke for hardt på Mariana Mazzucato – formulert en sektorovergripende målsetting og motivert de ansatte til å jobbe sammen mot målet. De har – i følge Bragtvedt og Holmen Waldahl – tatt sikte på en kommunal månelanding. 

Felles utfordring

Det er for tidlig å si om Holtålen lykkes med sitt målrettede samfunnsoppdrag, men forskerne synes uansett at prosessen peker ut en ny og interessant retning for norske kommuner. 

– Hvis Blanke ark lykkes, er det fordi aktørene selv, deltakerne i arbeidsgruppene, forstår seg selv nettopp som deltakere med reell endringsmakt. Skal mikro-missions mobilisere på kommunenivå, må det først artikuleres en «stor utfordring» som oppfattes som legitim av aktørene en ønsker å mobilisere, og dernest må det defineres en rolle disse aktørene kan tenke seg å gå inn i, forklarer Bragtvedt. 

– Om denne metoden lykkes i Holtålen, kan den lykkes i mange norske kommuner, sier han.