En mangfoldig, internasjonal gruppe av havforskere og fagfolk jobbet sammen for å definere marin identitet - basert på vitnesbyrd og bilder fra flere land.

Pamela Buchan fra University of Exeter ledet gruppen, som besto av deltakere fra Europa, Afrika, Indonesia, Nord-Amerika og Australasia. Liz Morris-Webb, seniorforsker ved Nordlandsforskning, har spesialisert seg på forholdet mellom menneske og natur, samt «ocean literacy», og var også en del av gruppen.

«Ocean literacy» er et begrep som ennå ikke finnes på norsk. Det kjennetegnes av forståelsen av hvordan havet påvirker enkeltmennesker og hvordan enkeltmennesker påvirker havet.

– I løpet av de siste to årene har jeg vært så heldig å få jobbe sammen med internasjonale havforskere og fagfolk for å skape den første definisjonen av marin identitet, en identitet som er forankret i hvordan havet som sted støtter selvfølelsen, sier Morris-Webb.

What's your marine identity?

New research led by @UniofExeter and endorsed by the #OceanDecade defines marine identity—people's deep connection with the ocean—for the first time, and finds that understanding these identities can help restore the ocean.

👉https://t.co/rZQVyH521a pic.twitter.com/jNm9Er0jfk

— UN Ocean Decade (@UNOceanDecade) October 11, 2024

Artikkelen tar utgangspunkt i teoretiske rammeverk fra ulike forskningsdisipliner og deres globale erfaringer fra arbeid med kyst- og innlandssamfunn, for å finne fellesnevnere for hvordan marine miljøer former folks identitet. Forskerne fant mange, blant annet tradisjoner og skikker, avhengighet av havet for rekreasjon, levebrød, helse og næring. De fant også forskjeller, for eksempel negative måter havet kan være en del av identiteten på - særlig for dem med lokalsamfunn og levebrød utsatt for ekstremvær.

Å anerkjenne ulike typer marine identiteter er avgjørende for å forbedre det marine medborgerskapet, informere beslutningstakere om hvordan de kan beskytte marine identiteter og fremme sunne overganger langs kysten og for et hav i endring.

– Over hele verden er havet en felles ressurs som de fleste mennesker har en eller annen tilknytning til eller mening om. Mange følelser er positive, mens andre er negative. Hvordan folk identifiserer seg med et havområde, kan påvirke atferden deres i forhold til det, for eksempel hvordan de beskytter det eller støtter restaurering av det, sier Morris-Webb.

Gruppen ble enige om en bred definisjon av marin identitet: «En identitet som er forankret i hvordan havet som sted støtter selvfølelsen.» Dette er første gang man har blitt enige om en internasjonal, tverrkulturell definisjon av marin identitet. Ved å bidra til å definere og øke bevisstheten om begrepet håper forskerne å fremme «marint medborgerskap» - at folk utøver sin rett til å delta i beslutningsprosesser for havet og tar ansvar for det.

– Havet er planetens livsgrunnlag, og det styrer klimaet gjennom komplekse, men skjøre oseanografiske prosesser. Havet er imidlertid truet av mange skiftende klimatiske og menneskelige stressfaktorer. Folk må i økende grad erkjenne hva havet gjør for oss, og hvordan vi alle - fra enkeltpersoner til industri og myndigheter - kan gjøre vårt for å beskytte det, sier Morris-Webb.

Dr. Pamela Buchan er forsker i marin samfunnsvitenskap ved University of Exeter og leder av gruppen som definerte marin identitet. Hun oppsummerer situasjonen slik: «Utfordring 10 i FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling (2021-2030) krever at vi gjenoppretter samfunnets forhold til havet. Vi vet at identitet driver folk mer enn verdier - og at folk reagerer på trusler mot selvfølelsen. Derfor kan marin identitet ha stor betydning for å beskytte og gjenopprette havet.»

Artikkelen, som er publisert i People and Nature, har tittelen: «A transdisciplinary co-conceptualisation of marine identity». Prosjektet er støttet av FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling og EU Mission Ocean & Waters. Dette er ikke første gang forskerne våre bidrar til FNs tiår for havforskning. EmpowerUs og Prep4Blue-prosjektene jobbet sammen for å bidra til utfordring 9 i Ocean Decade: «Ferdigheter, kunnskap, teknologi og deltakende beslutningstaking for alle», og du kan lese om deres andre bidrag her.