Da Nordlandsforskning nylig arrangerte instituttsamling på Wood Hotel i Bodø, sto etterretning og sikkerhet på agendaen. Både Forskningsrådet og PST (Politiets sikkerhetstjeneste) var invitert for å snakke om det noe kontroversielle temaet.  

Administrerende direktør for Nordlandsforskning, Iselin Marstrander, som også sitter i styret i Forskningsrådet, synes tiden var inne for å ta opp saken med forskerstaben.

– På grunn av den geopolitiske situasjonen og interesse fra fremmede nasjoner, er det nødvendig å være bevisst på hvordan forskningen utføres og hvem vi samarbeider med, sier Marstrander. 

– Nordlandsforskning utfører forskning som i fremtiden kan bli gradert og skjermet fra offentligheten, spesielt knyttet til nordområdene og Arktis.

Økt bevissthet

Johannes Waage Løvhaug er direktør for Forskningsrådets avdeling for forsknings- og innovasjonssystemet. Han kom til Bodø for å fortelle om Forskningsrådets arbeid for å fremme et helhetlig forskningssystem som i større grad kobler sivil forskning til kunnskapsbehovene innen forsvar, sikkerhet og beredskap. 

– Forskning blir stadig viktigere for nasjonal sikkerhet. Vi er opptatt av at kapasiteten i sivil forskning i større grad skal kunne benyttes i forsvarssammenheng, sier Waage Løvhaug. 

En konsekvens av at forskningen blir interessant for norske militære interesser, er at den også kan bli interessant for fremmede makter. 

– Åpen forskning må fortsatt være normen for vitenskapelig virksomhet og internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å utvikle forskningen videre, sier Waage Løvhaug. 

– Samtidig er det behov for å utvikle tiltak som fremmer forskningssikkerhet og beskytter sensitiv kunnskap. Dette er en vanskelig balansegang og en problematikk Forskningsrådet tar på største alvor, forsikrer avdelingsdirektøren. 

Forskningsrådet jobbet etter et prinsipp om at forskningssystemet skal være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig. 

– Forskning i og på nordområdene er potensielt interessant for fremmede makter. Også samfunnsvitenskapelig forskning kan ha høy verdi, sier Waage Løvhaug.

– Det er viktig med god dialog mellom alle aktørene som jobber med forskning om dette. Den nye globale sikkerhetssituasjonen krever en helt ny grad av bevissthet fra oss i forskningssektoren. 

Ikke alle vil oss vel

En større grad av bevissthet er også bestillingen fra PST og politioverbetjent Dag Røhjell, som bød Nordlandsforskning på både foredrag og workshop under sitt besøk på instituttsamlingen. 

– Den samfunnsvitenskapelige forskningen er med på å forme norsk politikk for nordområdene. Det er viktig å være bevisst hvilke trusselaktører som har interesse av denne kunnskapen, sier Røhjell.

PST, som jobber med å forebygge straffbare handlinger mot rikets sikkerhet, har de siste årene avslørt flere spioner i norske forskningsinstitusjoner. Røhjell ba derfor Nordlandsforsknings ansatte om å være på vakt. 

– Verden er ikke bare snill og grei, og ikke alle vil oss vel. Det er viktig med økt bevissthet om verdien av forskningen vår og at den kan være interessant for fremmede makter, sier han. 

Røhjell viste eksempler på forskere som har blitt lurt eller fristet til å dele informasjon med agenter fra stater som truer norske interesser. Nordlandsforsknings direktør tar advarslene på alvor. 

– Selv om det ikke er ønskelig å bli mistenksom til alle, er det viktig å ha en realistisk tilnærming til sikkerhetsspørsmål og være åpen for å diskutere eventuelle bekymringer med kolleger, sier Marstrander.