På oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune har Nordlandsforskning utarbeidet rapporten «Konsekvenser av skolestrukturendringer i videregående skole - En kunnskapsoppsummering om skolesentralisering, reisevei, hybeltilværelse og alternative modeller for videregående opplæring».  

– Samlet sett er det behov for mer forskning på konsekvensene av strukturendringer og skolenedleggelser i videregående opplæring i norsk kontekst, sier Videt. 

– I denne kunnskapsoppsummeringen har vi sett på eksisterende nordiske studier. Her er skolesystemene mer sammenlignbare enn i land utenfor Norden, sier hun.  

Midlertidig negativ effekt 

Så hva er konsekvensene for elever som opplever at den videregående skolen deres blir nedlagt eller at linjen de går på flyttes til en større skole? 

– Det finnes ikke entydige svar. Konsekvensene varierer mellom ulike regioner og ulike elevgrupper. Studier på grunnskolenivå viser at noen elever vil få det bedre på en større skole, men andre elever trenger tryggheten som finnes i mindre skoler, sier Videt.  

– Likevel, noen studier peker på en forstyrrelseseffekt, at skolenedleggelser gir en midlertidig negativ effekt på skoleprestasjonene. Men andre studier finner ikke denne effekten og ingen studier viser langvarig negativ effekt gjennom det videre studieløpet.  

Forskerne ser at avstanden til skolen har betydning for skolevalg og valg av linje.  

– Dette vises ganske tydelig i studier fra Danmark. Betydningen er overraskende stor, selv om avstandene er små sammenlignet med Norge, sier Videt. 

– Det finnes veldig få studier om dette i norsk sammenheng, så her trenger vi mer forskning.  

Lite hybelforskning i Norge 

Hvis en videregående skole blir flyttet eller nedlagt, er ofte protestene i lokalsamfunnet massive. Erfaringer fra våre naboland viser at god dialog og åpne prosesser kan dempe motstanden. Men kunnskapsoppsummeringen viser også at sentralisering kan gi negative konsekvenser.  

– Aspekter som økt reisevei, at elever må flytte hjemmefra og økt risiko for frafall blant sårbare elever er eksempler på mulige negative effekter, sier Videt.  

Hybeltilværelse er et sentralt tema i rapporten fra Nordlandsforskning, men det mangler forskning på norske forhold.   

– Det er veldig overraskende at det ikke finnes flere forskningsprosjekter som omhandler konsekvensene av hybeltilværelse i Norge, sier Videt. 

– I Norge er det jo mye mer vanlig å flytte på hybel enn i andre skandinaviske land, på grunn av de store avstandene. Vi har likevel ikke funnet noen nasjonale undersøkelser, bare enkelte lokale.  

Anbefaler støttende tiltak 

Også hybeltilværelsen har gode og dårlige sider. Forskningen som finnes viser at mange trives og klarer seg like godt faglig som de som bor hjemme.  

– Men enkelte studier viser at hybelboere kan oppleve økt ensomhet og tilegne seg usunne levevaner. Den største utfordringen er ofte dårlig økonomi, sier Videt.  

– Tiltak for å støtte hybelboerne kan derfor være bedre økonomiske ordninger, økt fokus på kosthold og helse, og tilgang til sosialt fellesskap og personlig oppfølging.  

Mangler nasjonal oversikt 

Kunnskapsoppsummeringen tar også for seg alternative opplæringsmodeller, som særlig er aktuelt innenfor yrkesfag.  

– Legger man ned en videregående skole i distriktet, må man tenke alternativt for å kunne tilby bygdeungdommen opplæring av like god kvalitet som det jevnaldrende nærmere storbyen har tilgang til, sier Videt. 

I jakten på alternative opplæringsmodeller, har forskerne funnet flere eksempler, blant annet:   

• «Steigenmodellen». Elevene er utplassert i bedrift fra første dag og får lønn fra oppstart til de tar fagbrev fire år senere.
• 8-13 modellen – kombinert ungdomsskole og videregående skole.
• Fjernundervisning. Pandemien tvang fram konseptet. Alt fra rene nettkurs til hybride løsninger som kombinerer digitale plattformer og fysiske samlinger.  

– Disse modellene kan gi økt fleksibilitet, redusert frafall og mer relevant og lokalt tilpasset undervisning, men vi har begrenset kunnskap om langtidseffektene, sier Videt.  

– Dessuten mangler det en nasjonal oversikt over hvilke alternative modeller som finnes. For å utnytte mulighetene som potensielt ligger i alternative opplæringsmodeller, er det behov for en systematisk innhenting av erfaringer, noe som vil kreve selvstendige undersøkelser.