– Målet har vært å øke bevisstheten om hva myr er og hvorfor den er viktig, sier Salina Spiering, prosjektleder og seniorforsker ved Nordlandsforskning. 

Arbeidet med den nye flyplassen har ført til utbygging i områder med myr. Avinor har flyttet deler av en myr til et kunstig basseng laget i fjellet, for å se om den kan reddes. Og et halvt år etter flyttingen er den nye myra i godt slag. 

– Mye tyder på at den har klart seg bra, men vi mangler data for å være helt sikre, sier Rannveig Nordhagen, miljøkoordinator i Avinors prosjekt Ny flyplass i Mo i Rana. 

Mer data er på veg. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal fortsette overvåkingen av grunnvann og vannføring minst fram til 2027. 

–  Dette gjør at vi kan følge utviklingen av myra over tid, sier Nordhagen. 

Hun tror grundig faglig forarbeid og gode forutsetninger, gjør at myrflyttingen kan lykkes. 

– Vi fant et godt egnet område, i et landskap med egenskapene som skal til for at myra kan bevares og utvikles. 

Mindre utslipp

Ekspertene besluttet å legge den nye myra i et utsprengt basseng i et fjellområde. Myrbassenget ble fylt med torvmasser fra tre ulike myrer i området og dekt av vegetasjon.

– Vegetasjonsdekket ble skånsomt delt opp og håndtert isolert fra torvmassene. Myrmassene ble hentet ut som kakestykker og lagt ut lagvis, forteller Spiering. 

Myra ble bygget over et par uker og ferdigstilt i juli 2024. Det er beregnet at myrbassenget rommer cirka 3500 kubikkmeter torvmasser, er cirka tre meter dyp og har et vegetasjonsdekke på om lag 1100 kvadratmeter. Dette er lite i den store sammenhengen, men likevel et interessant eksperiment. 

– Vi håper at flyttingen skal føre til mindre utslipp av klimagasser, sier Nordhagen. – I tillegg ønsker vi å se om vi kan bevare myr som naturtype.

Erfaringer til nye prosjekt

Både Spiering og Nordhagen understreker at førstevalget er å unngå inngrep i områder med myr. Men i arbeidet med ny lufthavn, var ikke dette mulig. 

– Derfor besluttet vi å bygge ny myr av masser som uansett måtte graves i, og flytte noen av disse massene til et allerede utsprengt areal innenfor anleggsområdet, sier Nordhagen. 

Formålet har vært læring og nyskapende arbeid, som kan brukes i fremtidige prosjekter. For selv om myndighetene ønsker at myr skal ligge i fred, kan det oppstå situasjoner der det ikke lar seg gjøre. 

– Vi håper at erfaringene våre kan brukes til å sette i gang passende tiltak, hvis myr må flyttes i fremtiden, sier Nordhagen.

Myr under press

Men hvorfor er det egentlig så viktig å bevare myr? 

–  Myr lagrer nesten dobbelt så mye karbon som alle verdens skoger til sammen. Myrene bidrar til å regulere klimaet ved å holde karbonet trygt lagret i jorda, sier Spiering. 

Myr er dessuten viktige leveområder for et mangfold av planter, insekter, amfibier, fugler og pattedyr. 

– I Norge dekker myrer omtrent ni prosent av landarealet. De støtter unike arter som trives i fuktige områder og bidrar til å bevare rester av gammel skog og historiske landskap, sier Spiering.

– I tillegg holder myrene på vann og fungerer dermed som naturlig flomvern. 

Vandreutstilling om myr

Men myrene er under press. Torvuttak og bygging av hytter og veg, er eksempler på aktiviteter som kan ødelegge myr. 

– Det er viktig at samfunnet forstår hvor viktig det er å bevare myrene våre, sier Spiering. 

Myr i Rana har derfor spredt informasjon. Gjennom nettsider på norsk og engelsk, formidler forskerne myrens betydning for biologisk mangfold, lagring av karbon og demping av flom. Barn og unge har vært den viktigste målgruppen.

– I tillegg har vi fått utvide Norsk institutt for naturforsknings utstilling MoseVis til å fokusere mer på myr, sier Spiering. 

– MoseVis består av plakater og visuelle elementer som formidler mangfold i naturen og økosystemers betydning på en måte som engasjerer barn og ungdom. Utstillingen ble vist på Museum Helgeland i Mo i Rana og vi er i dialog om å vise den også andre steder i Helgeland, forteller hun.

Prosjektet har også opprettet en spørreundersøkelse om myrens verdier. Her er alle velkommen til å bidra.