I Lofoten i Nordland opplever befolkningen utfordringer med transporttilbudet som resten av Distrikts-Norge kan kjenne seg igjen i: Privatbilisme dominerer transportmønsteret, noe som medfører store miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser. Veibygging, parkeringsplasser, klimagassutslipp og støy fra biltrafikk kan ødelegge både natur og livskvalitet. 

– Samtidig er mange avhengige av et offentlig transporttilbud, siden de ikke kjører bil selv. Dette gjelder særlig unge og eldre, sier Julien Lebel, seniorforsker ved Nordlandsforskning. 

– Når kollektivtilbudet svekkes, utelukkes disse gruppene fra viktige samfunnsarenaer og sosiale aktiviteter.

Lav tillit

Forskerne slår fast bruken av offentlig transport må økes for å redusere utslipp og ressursbruk. 

– I et bærekraftperspektiv er dette helt nødvendig. Samtidig må transporttilbudet være attraktivt, med hyppige avganger, rimelige priser, god komfort og pålitelighet, sier Lebel. 

– Folk må kunne stole på at de kommer frem som planlagt. Dessverre opplever mange at kollektivtilbudet ikke er godt nok til å la bilen stå. Tilliten til systemet er lav, og behovet for forbedringer stort, sier han.

I rapporten «Veien til bærekraftig mobilitet og attraktive transporttjenester i Lofoten. Utredning av tilbud og behov for mobilitets- og transportløsninger i Lofoten», presenterer Nordlandsforskning konkrete tiltak for å forbedre transporttilbudet, redusere privatbilismen og gjøre regionen mer bærekraftig. 

– Vi bruker Lofoten som case, men tiltakene er relevant også utenfor denne regionen. De gjelder hele Distrikts-Norge, sier Lebel. 

Her er seks av dem:

1. Utnytt eksisterende kollektivtilbud bedre

Nordland har et omfattende nettverk av busser, ferger, tog, hurtigbåter og fly. Likevel oppleves tilbudet som fragmentert, og korrespondanser mellom transportmidler fungerer ofte dårlig. Ved å bedre koordineringen, øke frekvensen på avganger og optimalisere plasseringen av stoppesteder – eksempelvis nær populære friluftsområder – kan man få mer ut av de eksisterende ressursene. Mange vil ikke velge kollektivtransport før tilbudet er betydelig bedre.

2. Utforsk mulighetene med elfly

El-fly har potensial til å styrke regionale forbindelser og åpne nye ruter som knytter sammen distrikter, nabofylker og Nordkalotten. Slike ruter kan komplementere dagens transporttilbud, spesielt i samspill med andre utslippsfrie transportmidler.

3. Systematiser koordineringen mellom transportmidler

Sømløse reiser er en uttalt målsetting i transportstrategier, men i praksis er det ofte vanskelig å kombinere ulike transportmidler. En integrert løsning med én billett for flere transporttyper og tydelige reisegarantier kan forbedre passasjeropplevelsen betydelig. Dette vil kreve tett samarbeid mellom transportoperatørene, noe som burde integreres i større grad som krav i anbudskontraktene som tildeles av fylkeskommunen og staten. Lokale aktører bør også involveres i utformingen av transportstrategier, slik at tilbudet bedre reflekterer lokale behov.

4. Tilpass transportsektoren til klimaendringer

Ekstremvær og klimaendringer krever robuste løsninger. Dette innebærer vedlikehold og forsterkning av eksisterende infrastruktur samt utvidede garantier for passasjerer ved forsinkelser eller kanselleringer. Slik tilpasning er avgjørende for å sikre et pålitelig transportsystem i fremtiden.

5. Juster fordelene ved transporttjenester

Redusert pris på subsidierte fly- og fergeruter har økt passasjertallene, men også skapt kapasitetsutfordringer. Prisreduksjoner bør primært rettes mot fastboende, mens reiselivsnæringen kan få støtte gjennom andre tiltak.

6. Fremhev fordelene med bærekraftig mobilitet

Utvidet bruk av offentlig transport og myke mobilitetsløsninger som sykkel bidrar til tryggere veier, bedre helse og mindre miljøbelastning. Pris, komfort og pålitelighet må også stå fremmere i transportstrategier, utover fokuset på å kutte reisetid. Et robust og diversifisert transportsystem spiller en nøkkelrolle i å sikre levedyktige lokalsamfunn.

Savner helhetstenkning

Julien Lebel understreker at forskerne forstår at fylkeskommunene står i en presset økonomisk situasjon. 

– Men driften av transporttjenester bør sees som en samfunnsinvestering, ikke bare som en kostnad, sier han. 

– Forslag om å legge ned ruter er et skritt i feil retning. I stedet for nedleggelser bør tilbudet styrkes og utvides. 

Forskerne mener at de lokale utfordringene i samferdselsdebattene bør løftes opp på et nasjonalt nivå. 

– Det er behov for en samferdselspolitikk som bygger opp tillit til transportsystemet, i sammenheng med bedre mobilitet, bærekraft og sosial inkludering, sier Lebel.