Prosjektet ledes av Birgit Pauksztat, forsker 1 ved Nordlandsforskning, og har som mål å forstå hvordan gode arbeidsmiljø utvikles blant sjøfolk. Forskerne håper å avdekke hvordan normer og relasjoner mellom mannskapet skaper et trygt og produktivt arbeidsmiljø.

For å lykkes, må forskerne sette sjøbein. Flere av dem vil leve og arbeide sammen med mannskapet over lengre perioder – opptil fire til fem uker om gangen – for å få en dypere forståelse av hverdagen til sjøfolk. Feltarbeidet er nødvendig for å forstå de komplekse sosiale dynamikkene som utvikler seg over tid ombord på et skip.

– Det maritime arbeidsmiljøet er preget av spesielle forhold som isolasjon, tett samarbeid og lange perioder borte fra familie, sier Pauksztat. 

– Tidligere forskning viser at psykologisk trygghet og sosial støtte reduserer stress, utmattelse, mobbing og trakassering. Samtidig forbedres mental helse, sikkerhet, inkludering og prestasjon. Så disse faktorene er særlig viktige, men vi vet fortsatt lite om hvordan de oppstår. Vårt mål er å finne ut hva som ligger til grunn for et godt arbeidsmiljø og hva man kan gjøre for å skape slike ombord.

Samfunnsendringer påvirker også sjøfolk

Maritim sektor har tradisjonelt vært hierarkisk og mannsdominert, men Pauksztat og teamet hennes er spesielt interessert i hvordan samfunnsendringer, som #MeToo-bevegelsen og økt fokus på mental helse, har påvirket miljøet ombord. Hvordan forholder yngre generasjoner seg til disse endringene, og hvordan påvirker det samarbeide ombord?

– For 30 år siden var det lite snakk om mental helse blant sjøfolk, men dette har endret seg. Dagens generasjon har andre forventninger til arbeidsmiljøet og lederstil enn tidligere generasjoner, og det er viktig å se på hvordan dette reflekteres ombord, sier Pauksztat. 

Prosjektet skal derfor ikke bare observere dagens situasjon, men også se på hvordan maritime normer utvikler seg, og hvilke eksterne samfunnsstrømninger som kan bidra til endringer.

Fra klasserommet til havet

Et av de viktigste spørsmålene i prosjektet er hvordan psykologisk trygghet og sosial støtte blir formidlet gjennom normer og verdier, og hvordan disse utvikles på ulike nivåer. Forskerne vil undersøke om utdanningssystemet for sjøfolk og fiskere spiller en rolle i å formidle verdier som fremmer et godt arbeidsmiljø. Gjennom analyser av utdanningsprogrammer og intervjuer med lærere og studenter, vil forskerne kartlegge hvilke normer som gis videre til kommende generasjoner av sjøfolk.

– Det finnes ingen fag som eksplisitt handler om psykologisk trygghet eller sosial støtte, men disse verdiene kan formidles på subtile måter, for eksempel gjennom eksemplene som brukes i undervisningen eller historiene som fortelles. Dette vil vi se nærmere på, sier Pauksztat.

En annen del av prosjektet vil fokusere på hvordan organisatoriske tiltak påvirker sosiale relasjoner ombord. Gjennom spørreskjemaundersøkelser vil forskerne se på hvordan strukturelle rammer som ansettelseskontrakter, turnusordninger og rederienes bemanningspolitikk former det sosiale miljøet ombord. 

– Vi skal for eksempel se på om det er forskjell på arbeidsmiljøet til mannskap med faste kontrakter kontra de med midlertidige ansettelser, og hvordan mannskapets opplevelser påvirkes av om de jobber på faste fartøy eller skifter mellom forskjellige fartøy, sier Pauksztat.

– Rederiene kan ikke diktere hvordan relasjoner utvikles, men de kan skape forutsetninger som enten fremmer eller hindrer gode sosiale relasjoner. Vår forskning vil hjelpe rederiene med å skape miljø som fremmer samarbeid, sosial støtte og trygghet for de ansatte.

Unik tilgang til sjøfolks hverdag

Å leve tett med mannskapet over flere uker vil gi forskerne unik innsikt i arbeidsmiljøet ombord. Pauksztat har tidligere gjort feltstudier til sjøs, og erfaringene hennes viser at det å være en del av hverdagen ombord åpner for uformelle samtaler og observasjoner som gir dypere innsikt enn det tradisjonelle intervjuer kan gi.

– Når vi er ombord i lengre perioder, får vi mulighet til å observere dynamikken i mannskapet og se hvordan de håndterer utfordringer som trøtthet og stress, sier Pauksztat. 

– Vi lærer hvordan folk snakker sammen og samarbeider i praksis. Denne typen nærstudier gir oss mulighet til å bli oppmerksom på ubevisste normer som påvirker det sosiale miljøet, noe vi senere kan ta opp i intervjuer for å få ytterligere klarhet i saken.

Prosjektet, som går fra 2025 til 2028, forventes å gi verdifull innsikt i hvordan man kan fremme et bedre arbeidsmiljø til sjøs, med potensial for å påvirke både maritime utdanningsprogrammer og rederienes arbeidspraksis. 

– Ved å forstå hvordan psykologisk trygghet og sosial støtte oppstår, kan vi bidra til å skape tryggere og mer inkluderende arbeidsplasser, sier Pauksztat.