Forskere krever umiddelbar omstilling til et utslippsfritt Norge

Grete Hovelsrud er en av initiativtakerne til klimaoppropet. Foto: Thoralf Fagertun
Seniorforsker og professor Grete Hovelsrud er en av initiativtakerne bak klimaoppropet. Foto: Thoralf Fagertun

En rekke norske klima- og miljøforskere, tre av dem fra Nordlandsforskning, har skrevet under på et opprop som krever at norske styresmakter umiddelbart omstiller norsk samfunn og næringsliv til å bli utslippsfritt.

Grete Hovelsrud er både seniorforsker ved Nordlandsforskning og professor ved Nord universitet. Hun er en av tre forskere som har tatt initiativ til oppropet, som ble publisert i Klassekampen 16. september.

– Vi ble trigget av FNs klimrapport, som kom ut i august og blir beskrevet som en «kode rød» for menneskeheten, sier Hovelsrud.

I oppropet står det: «Klimaendringene er her nå, og dersom vi ikke gjør drastiske endringer, kan vi stå overfor farlige klimaendringer som truer menneskeheten og annet liv på kloden.»

– Vi hører politikerne referere til Paris-avtalen og snakke som om vi er på riktig spor, sier Hovelsrud og understreker:

– Det er vi ikke. Det er et stort gap mellom funnene i rapporten og måten det snakkes om av politikerne. Vi har et stort behov for å si høyt og tydelig at vi må ta affære nå!

 

HER ER OPPROPET I SIN HELHET:

Kode rød for menneskeheten – handle nå!

Opprop fra klimaforskere og miljøforskere ved norske universiteter og forskningsinstitutter. Oppropet inkluderer forskere fra samfunnsvitenskapene, naturvitenskapene og humaniora.

Initiativtakere seniorforsker Rasmus Benestad (Meteorologisk institutt), professor Grete K. Hovelsrud (Nordlandsforskning/Nord universitet) og seniorforsker Hege Westskog (Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo).

I august kom FNs klimapanel, IPCC, med nok en dyster beskrivelse av hva vi har i vente med klimaendringene. FNs generalsekretær António Guterres beskriver rapporten som en «kode rød» for menneskeheten. Denne rapporten viser at det er hevet over enhver tvil at menneskeskapte klimaendringer fører til mer og farligere ekstremvær, og den bekrefter de fleste anslagene fra forrige rapport (FNs klimapanel femte hovedrapport 2013/2014). Betydelige mengder med forskning har blitt gjort de siste årene for å belyse de kompliserte koblingene mellom for eksempel skyer og menneskeskapte klimaendringer. Listen over ny kunnskap er lang og detaljert – og samtidig entydig: Vi har kommet i en veldig alvorlig situasjon. Klimaendringene forårsaker mer ekstremvær som hetebølger, ekstreme nedbørsmengder, tørke og kraftige tropiske sykloner. Det vi har i vente lar heller ikke vente på seg, noe denne sommeren har vist til fulle. Klimaendringene er her nå, og dersom vi ikke gjør drastiske endringer, kan vi stå overfor farlige klimaendringer som truer menneskeheten og annet liv på kloden.

Vi har lenge hatt kunnskap om hva som skal til for å redusere utslipp av klimagasser og hvordan vi bør tilpasse oss. Allerede i 2006 kom Lavutslippsutvalget med en oppskrift for Norges vei til et lavutslippssamfunn, uten at dette har hatt tilstrekkelig innflytelse på norsk klima- og miljøpolitikk. Ifølge SSB har norske klimagassutslipp blitt redusert med litt under fire prosent siden 1990 og fram til i dag. Målet om 55% reduksjon av norske klimagassutslipp innen 2030, og visjonen om et nullutslippssamfunn i 2050, er dermed langt unna.

Alvoret krever at vi, inkludert Storting, Regjering, regionale og lokale styringsnivåer, umiddelbart tar tak i utfordringen og omstiller norsk samfunn og næringsliv til å bli utslippsfritt. Dette innebærer også at vi stopper letingen etter nye olje- og gassfelt umiddelbart. Vi må forsere grønn næringsutvikling og benytte kompetansen fra petroleumsnæringen til å gjennomføre den grønne omstillingen. I tillegg må vi oppfordre og legge til rette for lavere forbruk av produkter og tjenester som bidrar til klimautslipp og miljøødeleggelse, samt ha søkelys på å utvikle kvalitativt gode lokalsamfunn som gir grunnlag for mer kortreiste kretsløp. En slik omstilling må også gjennomføres på en rettferdig måte. Vi må sørge for at noen grupper ikke rammes urimelig hardt, og at omstillingen i størst mulig grad oppnår støtte fra befolkning, næringsliv og sivilsamfunn.

Graden av omstilling vi står overfor krever politisk mot, gjennomføringsvilje og bruk av forskningsmessig kunnskap for å få effektive og gode omstillingsprosesser. Dette har det ut fra vår vurdering skortet på i de over tretti årene som har gått siden FNs klimapanel la fram sin første rapport. Store endringer som en omstilling innebærer, vil av erfaring møte motstand i samfunnet. Men vi har mange eksempler på at med god styring, mot og tålmodighet vil mye som virker uakseptabelt nå, bli møtt med anerkjennelse og få aksept. Bærekraftig byutvikling og grønne transportløsninger kan for eksempel være nokså upopulære når de innføres, men over tid ser vi at de kan oppnå bred tilslutning i befolkningen og ha effekt.

Vi som undertegner dette oppropet, er klima- og miljøforskere som har bidratt til det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget om menneskeskapte klimaendringer. Vi har kunnskap om hvordan vi skal få utslippene ned og hvordan vi kan sikre oppslutning om tiltak i befolkningen. Vi oppfordrer den nyvalgte Regjerningen til å ta tak i klimaomstillingsutfordringen med politisk mot, lederskap og gjennomføringskraft! Nødvendige tiltak og virkemidler må komme på plass. Det vil sikre planeten, økonomien og etterkommeres muligheter til å leve gode liv. For som FNs generalsekretær påpeker: «Alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige. Klimautslippene kveler planeten vår».

Underskrevet av:

Professor Arild Angelsen, NMBU: Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

Seniorforsker Rasmus Benestad, Meteorologisk institutt.

Forskningsleder Brigt Dale, Nordlandsforskning.

Forskningsleder Halvor Dannevig, Vestlandsforsking.

Professor Helge Drange, Bjerknessenteret for klimaforskning/Universitetet i Bergen.

Seniorforsker Rolf Golombek, Frischsenteret.

Professor Grete K. Hovelsrud, Nordlandsforskning/Nord universitet.

Professor Eystein Jansen, Bjerknessenteret for klimaforskning/Universitetet i Bergen.

Forskningsleder Steffen Kallbekken, CICERO Sender for klimaforskning.

Førsteamanuensis og direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning Kikki Kleiven.

Professor Kristin Linnerud, NMBU: Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

Seniorforsker Cecilie Mauritzen , Meteorologisk institutt.

Forskningsleder Gunnar Myhre, CICERO Senter for klimaforskning.

Professor Ståle Navrud, NMBU: Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

Professor Karen O’Brien, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Professor og direktør ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo Sidsel Roalkvam.

Professor Knut Einar Rosendahl, NMBU: Norges miljø- og biovitenskapelig universitet.

Seniorforsker Maria Sand, CICERO Senter for klimaforskning.

Seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten, Nordlandsforskning.

Seniorforsker Hege Westskog, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Professor Tanja Winther, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Seniorforsker Nina Witoschek, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Professor og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking Carlo Aall.

Seniorforsker Marianne Aasen, CICERO Senter for klimaforskning.

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter