Naboregionen Lofoten har lenge vært en turistmagnet. Nå tyder mye på at turistene for alvor er i ferd med å oppdage Vesterålen. 

– Det er allerede økning i turismen, men regionen forventer enda kraftigere vekst i årene fremover, sier Anna G. Sveinsdóttir, seniorforsker ved Nordlandsforskning. 

Sammen med kollega Karin Marie Antonsen har hun utarbeidet rapporten «Bærekraftig besøksforvaltning i Vesterålen». Her presenterer forskerne funn fra forprosjektet «Kapasitetsløft for bærekraftig besøksforvaltning i Vesterålen», et samarbeid mellom Nordlandsforskning, Andøy kommune, Vesterålsrådet og Visit Vesterålen. 

– Flere prosesser i Vesterålen tilsier at turismen skal øke ytterligere. Attraksjonen The Whale er på veg, Andøya Space trekker folk, det blir flere flygninger til området og flere hotell, oppsummerer Sveinsdóttir. 

– Det er behov for å forvalte og styre turismen på en bærekraftig måte, med tanke på både natur og lokalsamfunn.

En rekke utfordringer

Foreløpig er ikke Vesterålen rigget for økte turiststrømmer. Regionen har allerede flere typiske turistrelaterte utfordringer, som parkering, økt press på veinettet, avfallshåndtering og villcamping.

– Kommunene sliter med økonomiske begrensninger og kapasitetsutfordringer. De har ansvaret for både å eie og vedlikeholde infrastruktur som legger til rette for allemannsretten og er fellesgoder, påpeker Sveinsdóttir. 

Reiselivsnæringen består for det meste av små bedrifter, som ikke alltid er i stand til å håndtere store turistmengder. 

– I tillegg kommer slitasje på naturen. Vesterålen Turlag rapporterer om stor økning i bruk av hyttesystemet deres og noen hytter, som Trollfjordhytta, er voldsomt populær, sier Sveinsdóttir. 

Siden turlaget i stor grad baserer seg på frivillig arbeid, blir det fort kapasitetsproblemer som går utover dugnadsånden.

– Vesterålen Turlag ønsker ikke å bli en reiselivsaktør. Det er en frivillig organisasjon, ment som et lokalt friluftstilbud. 

Løsningen er besøksforvaltning

Likevel, det er ingen tvil om at Vesterålen ønsker å satse på reiseliv. 

– Reiseliv er kjempeviktig for lokal samfunnsutvikling, økonomi og sysselsetting. Det skaper nye muligheter for levende lokalsamfunn og bidrar til å øke bo- og blilyst, sier Sveinsdóttir.

Svaret ligger dermed i god besøksforvaltning, som handler om å utvikle strategier og bruke forskjellige verktøy for å styre bruken av en destinasjon. 

– Målet med besøksforvaltning er å beskytte natur- og kulturverdiene, samtidig som man sikrer gode opplevelser for besøkende, øker verdiskapingen for lokalsamfunnet og tar hensyn til andre næringer i området, sier Sveinsdóttir.

– Vi anbefaler at besøksforvaltning i større grad integreres i kommunal planlegging i Vesterålskommunene. Det er behov for sterkere koordinering mellom kommuner og mellom kommuner og reiselivsaktører, sier hun.

Ny lov om besøksbidrag

I tillegg er det behov for å avklare hvem som har ansvaret for ulike besøksforvaltningstiltak og det må tilføres ressurser for å finansiere de ulike tiltakene.

– Tiltakene må være av en slik art at de både ivaretar natur og lokalbefolkning, og samtidig legger til rette for reiselivsutvikling, sier Sveinsdóttir.

Forprosjektet anbefaler blant annet at det etableres en regional reisemålsledelse med strategisk ansvar, samt lokale besøksforvaltningsgrupper i hver kommune med operativt ansvar 

– Disse gruppene vil kunne utvikle besøksstrategier og tiltaksplaner, som vil være viktige for kommunenes innhenting av et eventuelt besøksbidrag, sier Sveinsdóttir.

I juni vedtok Stortinget en ny lov om såkalt «besøksbidrag». Dette er en avgift som kommunene kan innføre på overnattingsbesøk eller cruisevirksomhet. Formålet er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder i områder med særlig stor belastning fra reiselivet.

Hvordan dette vil slå ut for Vesterålen er foreløpig usikkert. 

- Avgiften er frivillig for kommunene å innføre og må vedtas i forskrift av kommunestyret, sier Sveinsdóttir.