Nordlandsforskning styrker sin forskning på marint avfall

Article Id
5391
Source site
Avfall fra fiskeflåten er en vesentlig bidragsyter til det marine søppelproblemet. Foto: Bo Eide
Avfall fra fiskeflåten er en vesentlig bidragsyter til det marine søppelproblemet. Foto: Bo Eide
– Det er nok søppel i havet til flere kompetansemiljøer. Her trengs enda flere hoder og perspektiver om vi skal klare å snu utviklingen.

Det sier Ingrid Bay Larsen, forskningsleder for miljøgruppa ved Nordlandsforskning. Den alvorlige situasjonen knyttet til marin forsøpling har fått politikere og beslutningstagere til å ta affære. Forskningsmidler legges på bordet for å forstå og utvikle løsninger på problemet og Nordlandsforskning er en aktiv kunnskapsleverandør.

– På et halvt år har vi og våre samarbeidspartnere lykkes i å utvikle en prosjektportefølje på tre prosjekter på tematikken. Siste tilslag var fra Miljøverndepartementet. Gjennom tilskuddsordningen Arktis 2030 skal Nordlandsforskning lede et internasjonalt prosjekt som skal finne nye metoder for å redusere og gjenbruke marint avfall, opplyser Bay Larsen.

Fra avfall til salgbart produkt
– 20 prosent av det marine avfallet skyldes menneskelig aktivitet på havet, forteller seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten, som leder det nye prosjektet kalt RE-D-USE (New knowledge for reduction and utilization of marine waste from fisheries).

Sammen med partnere innen forskning, utdanning og yrkesorganisasjoner i Canada og Russland skal Nordlandsforskning finne metoder for å komme avfallsproblemet til livs. Prosjektet er tredelt.

  • Del 1 skal gjøre omfattende undersøkelser blant fiskere for å kartlegge rutiner for avfallshåndtering. Forskerne er dessuten interessert i fiskernes oppfatning av utfordringer og mulige løsninger knyttet til problemet med marint avfall.

  • Del 2 fokuserer på utdanning og skal sørge for at fremtidens fiskere har kunnskap om marint avfall og hvordan forsøpling kan unngås. Gjennom sikkerhetskurs for etablerte fiskere når forskerne også denne målgruppen og kan tilby dem oppdatert kunnskap.

  • Del 3 skal forsøke å finne metoder for å gjøre butikk av marint avfall, gjennom innovative forretningsideer.

Nordland kan ta nasjonal posisjon
For Nordlandsforskning betyr prosjektet at instituttet er i ferd med å etablere seg som en viktig aktør på et nytt forskningsfelt.

– Tematikken er midt i vår strategiske satsing på det grønne skiftet. Vi har hatt god dialog og samarbeid med både Bodø kommune og Nordland fylkeskommune underveis. At regionale og lokale aktører setter problemet på dagsorden, er en stor fordel når vi etablerer oss innen nye forskningsfelt, sier Bay Larsen.  

Hun trekker dessuten frem en god dialog med Samferdselsdepartementet og utredningen om et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen, som viktige faktorer.

– Nå som Stortinget har bestemt at senteret skal etableres i Nordland har vi i denne regionen svært gode forutsetninger for å ta en nasjonal posisjon i forhold problematikken.
 


Forskningsleder Ingrid Bay Larsen. Foto: Morten Ovesen


Samarbeid foran konkurranse
Bjørn Vidar Vangelsten mener at samarbeidsklimaet mellom de ulike kompetansemiljøene er svært godt.  

– Vi har lykkes med å etablere kontakt med andre miljøer på dette temaområdet. Vi har levert flere søknader der vi utnytter hverandres styrker. Dette er svært positivt, mener Vangelsten.

– Samarbeidet med SALT har vært avgjørende, legger Bay Larsen til.

– De har arbeidet med problemet i en årrekke, og har et stort nettverk og mange prosjekter. Deres måte å inkludere og ta med nye forskningsmiljøer i sitt arbeid, har vært forbilledlig og vitner om at samarbeid går foran konkurranse.

Like prosjekter gir fordeler
Nordlandsforskning er med på flere prosjekter som fokuserer på marint avfall. REMAFISK gjør i likhet med RE-D-USE intervjuer med fiskere og implementerer bevisstgjøring om avfallshåndtering i utdanning.

– De ulike prosjektene styrker hverandre og det vil være vekselvirkninger mellom dem, sier Vangelsten.

– Forskningsinnsats gjort i det ene prosjektet, vil komme det andre til gode.

Mens Bodø Havn og IRIS Salten er med på REMAFISK, går flere av partnerne igjen også i RE-D-USE. SALT, Norut, Bodin og Vest-Lofoten videregående skoler, samt Lofoten maritime fagskole er med i begge prosjektene. RE-D-USE inkluderer dessuten The Kola Science Centre i Russland og Ocean Safety Research i Canada.

Organisasjonene Fiskebåt, Norges fiskarlag, Norges kystfiskarlag og Fisking Industry Union of the North er med på laget. Det samme er Nordkapp Maritime Fagskole.

RE-D-USE er støttet av Klima- og miljødepartementet og pågår fram til mars 2019.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev