I april samles 250 forskere i Virgina for å diskutere innholdet i forskningsrapporten «Adaptation Action for a Changing Arctic». I mai skal rapporten legges frem for utenriksministrene i de åtte arktiske statene i forbindelse med ministermøtet i Arktisk Råd i Alaska.

– Rapporten leverer kunnskap som bidrar til å forme politiske beslutninger, sier Dale.

Rapporten er en oppfølger til en lang rekke rapporter innen Arktisk Råd, blant annet «Changes in Snow, Water, Ice and Permafrost in the Artic Arctic», som ble levert myndighetene i de arktiske statene i 2011.

– Denne rapporten er et håndfast bevis på at arbeidet med å styrke fokuset på samfunn og folk i Arktis bærer frukter, sier Hovelsrud, men understreker at det har vært en lang kamp.

– Jeg har sett med bekymring på hvordan samfunnsvitenskapelig kunnskap om konsekvensene av klimaendringer har blitt underkommunisert i rapporteringene til beslutningstakere, og har vært blant dem som lenge har jobbet for at dette skulle bøtes på.

Tilpasning et nøkkelord
Men med den nye rapporten som legges frem i mai, retter Arktisk råd oppmerksomheten mot hvordan samfunn i Arktis må og kan tilpasse seg endringene som finner sted. Dette er tema som Nordlandsforsknings folk har peiling på.

– Jeg har vært med å skrive kapitlet som omhandler lokale og regionale holdninger til forandringene som skjer i Barentsregionen, og på hvilken måte man fra lokalt hold har kunnet påvirke beslutningsprosesser, sier Dale.

Hovelsrud har på sin side ledet arbeidet med å se på hva som vil kreves av beslutningstakere og lokalsamfunn for å møte både utfordringer og muligheter knyttet til utviklingen i Arktis, med særlig fokus på Barentsregionen.

– Her er tilpasning et nøkkelord som både gjelder klimaendringer og samfunnsendringer. Arktis er et viktig område på mange måter, sier Hovelsrud.

– Vi må koble den økte internasjonale interessen for de enorme naturressursene sammen med både lokale utfordringer og klimaendringer for å forstå hva som skal til for å sikre bærekraftige arktiske samfunn.

Fra forskning til handling
Arktisk råds mandat er nettopp å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis. For å klare det, er rådet avhengig av ny forskning av høy kvalitet.

Og det får de, av blant andre Dale og Hovelsrud. Arktisk råd har seks arbeidsgrupper med ulikt forskningsfokus. AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) er en av dem og fokuserer på forurensing og klima i det arktiske miljøet. En rekke forskningsmiljø fra mange land er involvert, også Nordlandsforskning.

– Vi har vært med fra dag en, sier Hovelsrud, som har vært tungt involvert i rapporten som skal diskuteres i Virginia, der AMAP arrangerer konferansen «Bringing Knowledge to Action». Her får 250 forskere for første gang se det samlede innholdet i rapporten Nordlandsforskning har bidratt til.

Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom mange forskere og hvert kapittel kan ha mange forfattere og enda flere bidragsytere. Kapittel 9 involverer for eksempel 18 ulike forskere. Noen må imidlertid ha kontroll og være en såkalt koordinerende forfatter og Hovelsrud fyller denne rollen for tre av rapportens kapitler.

I tillegg til Hovelsrud og Dale, bidrar også Marianne Karlsson, Camilla Risvoll og Ingrid Bay-Larsen fra Nordlandsforskning til den viktige rapporten.