3D-printing setter Nordlandsforskning på Europa-kartet

Article Id
5463
Source site
Seniorforsker Nhien Nguyen har ansvaret for Nordlandsforsknings første H2020-prosjekt. Foto: Thoralf Fagertun
Seniorforsker Nhien Nguyen har ansvaret for Nordlandsforsknings første H2020-prosjekt. Foto: Thoralf Fagertun

For første gang er Nordlandsforskning med i verdens største forskningssatsing. Temaet er ansvarlig 3D-printing.

Horizon 2020 (H2020) er EUs forsknings- og innovasjonsprogram og med sitt budsjett på 80 milliarder euro regnes programmet for verdens største. Målsettingen med programmet er å bedre den økonomiske veksten og øke sysselsettingen i Europa.   

H2020 samler de beste forskerne og prosjektene, og terskelen for å komme med i det gode selskap er svært, svært høy. Nå har Nordlandsforskning fått innpass.

– Vi er strålende fornøyd med å få gjennomslag for et av våre prosjekter. Det er et gjennombrudd for oss. Vi har jobbet målrettet og intensivt i mange år for å lykkes, sier administrerende direktør Iselin Marstrander.


Iselin Marstrander. Foto: Morten Ovesen

Et uvanlig tema
Næringsforsker Nhien Nguyen har ledet arbeidet med den suksessrike søknaden fra Nordlandsforsknings side. Det har krevd særdeles dedikert innsats, og støtte fra både Forskningsrådet, Nordland fylkeskommune, NHO Nordland, Nord universitet - ikke minst EU-kurset - og kolleger ved instituttet.

– Jeg fikk informasjon om en interessant Brokerage Event i Brussel i mars og bestemte meg for å reise dit, forteller Nguyen.

En Brokerage Event er en internasjonal møteplass der forskere fra ulike fagmiljøer samles for å diskutere en spesiell prosjektutlysning, i dette tilfellet fra H2020.

Turen til Brussel kastet av seg. Noen uker senere ble hun invitert med i et konsortium for et prosjekt som handlet om 3D-printing. For et samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt er 3D-printing noe utenom det vanlige, men prosjektutlysningen foregikk gjennom H2020-programmet "Swafs", som står for "Science with and for society".

– Det betyr at vitenskapen skal komme samfunnet til gode og skape resultater som gjør folk interessert, forklarer Nguyen.

– Mange av de andre prosjektdeltakerene er naturvitere og ingeniører, men det trengs samfunnsvitere på laget for å få prosjektet til å samsvare med utlysningen og sikre samfunnsnytte. Jeg er på en måte naturviternes bro over til den virkelige verden, beskriver hun.

Skal utvikle avansert modell
Bakgrunnen for prosjektet er industriell 3D-printing (Additive Manufacturing - AM), som har revolusjonert tradisjonelle produksjonsmetoder. For eksempel fjernes behovet for å montere sammen masse deler på en fabrikk.

Slike forandringer i produksjonsmetodene, forplanter seg gjennom verdikjedene. Nye forretningsmodeller utvikles, innovative produkter produseres og samfunnet må gjøres i stand til raskt å ta i bruk den nye teknologien.

– Prosjektet vårt skal utvikle en modell som beskriver hele det komplekse nettet av verdikjeder som påvirkes av AM, forklarer Nguyen, som har fått ansvaret for å utvikle den avanserte, numeriske modellen.


AM-teknologi er allerede i bruk i mange industrier, blant annet medisinsk industri. Her er en 3D-printet hånd. Foto: Oak Ridge National Laboratory

I svært godt selskap
Modellen skal beregne hvor i verdikjedene det går an å implementere RRI, som står for «Responsible Research Innovation». RRI er en tilnærming til forskning og innovasjon som fokuserer på at forskning skal gjøres på en ansvarlig måte, til gode for samfunnet. Kriteriene er medvirkning fra allmennheten, åpen tilgang, likestilling, etikk og utdanning.

Prosjektet skal altså sikre at fremtidig bruk av AM i europeisk industri, foregår på en bærekraftig og samfunnsnyttig måte.

– Først utvikles modellen teoretisk, deretter gjør vi simuleringsmodellering. Så benytter vi data fra AM i bilindustri og medisinsk industri, for å forbedre modellen, sier Nguyen.

Støtten fra H2020 betyr at prosjektet ansees som viktig og lønnsomt for fremtiden. For Nordlandsforskning er det en stor ære å være med som en av 16 partnere. Nguyen leder dessuten en av syv arbeidspakker.

– Dette viser at forskningen som gjøres her hos oss, er relevant ute i verden. Det betyr også at vi får tilgang til førsteklasses europeisk kompetanse, som vi tar med oss tilbake til vår region, sier Iselin Marstrander.

Avslag ikke bortkastet
Nordlandsforskning hadde i alt fem søknader til vurdering i H2020, og fikk ett tilsagn. Det er ikke så ille sammenlignet med gjennomsnittlig uttellingsprosent i Norge, som Norges forskningsråd har regnet seg frem til. Kun 14,4 prosent av omsøkte prosjekter får støtte.

– En avslått søknad er ikke bortkastet. Gjennom søknadsarbeidet bygger vi internasjonale nettverk og vi posisjonerer oss for nye prosjekter. Det er mye positivt å bygge videre på, understreker Marstrander.

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev