Grete Hovelsrud innledet seminaret med at arktisk endrer seg raskt, at tidlig handling er gunstig og det ikke bare dreier seg om klimaendringer.
- Det er et komplekst og sammensatt bilde, og i AACA bruker vi en tverrfaglig tilnærming, vi beskriver tilpasningshandlinger, og ser hvem som er aktører.
- Vi ser sammensatte problemstillinger og vi trenger effektive tilpasningshandlinger. Endringene skjer nå, og temperaturøkningen går 2-3 ganger raskere i arktisk enn andre regioner.
- Vi trenger urfolks kunnskap, og vi må gjøre kunnskapen tilgjengelig, understreket Hovelsrud.
Hva gjør cruise-næringen?
 |
| Jørn Henriksen fra AECO Cruise. |
Jørn Henriksen, fra AECO Cruise, spurte om det er en konflikt mellom turisme og vitenskap?
– Vi i næringa lever av å vise fram uberørt natur, og har derfor det samme målet med å beskytte naturen, sa Henriksen. Han understreket også viktigheten av dialog mellom myndigheter og næringsliv for å planlegge omstilling.
Uten fisk: nakne og sultne
Otto Gregussen fra Fiskarlaget, mente at man må beskytte naturressursene, men det er mye mer å høste.
- Vi har 600 000 tonn fisks om ikke blir utnyttet. Dette kan gjøres bedre og er en oppgave som forskere kan se på.
- Uten fisk ville vi vært nakne og veldig sultne her i nord, avsluttet Gregussen.
Gunn-Britt Retter, fra Samerådet fortalte om fiskeoppdrett og gruvedrift som bekymrer de lokale fiskerne.
- Når det gjelder tilpasning er lokal, innfødt kunnskap viktig. Vi trenger å få vite om hvilke endringer som er forventet, blir det for eksempel mindre plass til reindrifta?
- Vi må gjøre mer ut av råvarene vi allerede har. Vi kan for eksempel utnytte mer enn fileten av fisken, og dermed få mer ut av det vi har, Gunn-Britt Retter fra Samerådet.
25 år for å lage nye arter
Birger Bendiksen Bull, kommer fra landbruket, som virkelig merker endringene på kroppen.
- Vekstsesongen har økt to uker i hver ende, vi har altså fått en lengre sesong og nye arter og midnattssolen gir også mye vekst på sommeren.
- Men vi har også fått mer regn, og mindre snø, men frosten er den samme – det gjør skade på gresset. Gresset tåler 50 dager med barfrost, men dør etter 70 dager. Da må bøndene så nytt gress hvert år. Dermed blir det vanskeligere å skaffe nok mat til dyrene, forklarer Bull.
Hva er fremtiden? En varmere vinter er hardere for plantene, vi trenger nye sorter med det tar 25 år for å utvikle en ny sort. Dermed er det lurt å se på eldre arter, men de gir også mindre avlinger, som igjen gir bøndene et dilemma.
Gap mellom vitenskapelig funn og handlinger
- Det er et stort gap mellom vitenskapelige funn og det som blir gjort for å tilpasse seg klimaendringene. Vi må kommunisere slik at lokale myndigheter og beslutningstakere forstår hva det betyr i akkurat deres nærhet, understreket Grete Hovelsrud.
Torben Marthinus, fra landbruksavdelingen i Tromsø kommune fortalte om hvordan de har jobbet for å tilpasse seg til endringene.
 |
| Solstol eller molotur? Hvordan forberede seg til klimaendringer? Finne fram solstolene? Når man først er først truffet, slår redselen inn. Folk som henger i gelenderet ved moloen i Tromsø. |
Marthinus fortalte om Klimahjelperen, som er et samarbeidsprosjekt med en guide for kommunene for hvordan å håndtere klimaendringene. Endringene påvirker mange felt i kommunens liv; planlegging, bygningsreguleringer osv.
Paneldebatt
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med alle innledere og ble ledet av Arne Holm, fra High North News. Debatten var innom planlegging fram i tid, sentrum- periferi problematikk, samisk samarbeid på tvers av landegrenser og Hovelsrud la også vekt på at mye har skjedd.
 |
| Deltakerne i paneldebatten. |
- Vi finner lokale myndigheter gjør mye, for eksempel når det gjelder snøskred, sa Hovelsrud.
Fra Nordlandsforskning deltok også Marianne Karlsson som er av forskerne som skriver i kapittel 8 og 9 som handler om tilpasningsmuligheter i Barents regionen.
Del:
