Ei framtid med alger

Article Id
3412
Source site
Michael Roleda fra NIBIO forteller om havsalat som produseres.
Michael Roleda fra NIBIO forteller om havsalat som produseres.
Tang og tare – produksjon og konsum, samt forskning, næring og forvaltning sto på agendaen da Nordlandsforskning, Nord universitet og NIBIO inviterte til workshop om alger 2. november.

Ingrid Bay-Larsen, forskningsleder ved gruppa for miljø og samfunn ved Nordlandsforskning ønsket de vel 40 interesserte deltakerne velkommen. Bay-Larsen understreket Nordlandsforsknings engasjement for å jobbe sammen med både næring, forvaltning og andre forskere.

- Forskningsmiljøene ved Nordlandsforskning, Nord universitet og NIBIO er inspirert og klar for å jobbe med alger. I dag har vi hatt to prosjekter med dette som tema; Akvaklima og ALTPRO. Det er denne prosjektfinansiering fra Regionale forskningsfond og Norges forskningsråd som har gjort dette møtet mulig.

Bakgrunnen for algedagen

Blå vekst og økt utnyttelse av havets ressurser er på dagsorden i både Norge og Europa. Forventningene knyttet til bruk av alger er mange, fra å erstatte soya i fôrindustrien og olje i dagens plastproduksjon, til bioenergi, karbonfangst, menneskeføde, tekstiler og medisiner. På den annen side er markedene lite utviklet og verdikjedene få. Nordland fylke står i en særstilling med sin lange kyst og godt etablerte marine næringer. Kan bærekraftig storskala algedyrking bli en del av framtidens marine næringer i vårt fylket, og hvordan kan vi i så fall gjøre dette på en bærekraftig måte? Det var teksten i invitasjonen fra NIBIO, Nord og Nordlandsforskning en hel dag med alger.

Dagens kunnskap – morgendagens bedrifter

Lars Asbjørn Andersen, fra Nordland fylkeskommune startet sitt innlegg med et lånt sitat: Todays knowledge is tomorrows business.

Lars Andersen fra Nordland fylkeskommune.

- Nordland har naturgitte forutsetninger for algeproduksjon, vi har blant annet 27 prosent av Norges kystsone. Vi har også et sterkt forsknings- og utviklingsmiljø, som er viktig for utvikling av næringen.

Andersen snakket videre om alger rett til matbordet, at vi må lære av skjell og torskeoppdrett som ikke lyktes så godt. Produksjon av alger en ting, mens marked og inntjening er en annen ting.

Dette støttet også Michael Roleda, fra NIBIO som sa at vi måtte tenke over hvor mye tang og tare nordmenn egentlig vil spise.

Ei algenæring i Nordland, er det mulig? spurte Andersen fra Nordland fylkeskommune.
– Vi i fylkeskommunen jobber nå med en strategi for nettopp dette, og vil ta med innspill fra dagens workshop i det arbeidet. Vi ser jo klart at dette passer inn i EUs strategi.

Sukkertare på tau i Lofoten

En som allerede er i gang med algeproduksjon er Nikolai Buer fra Lofoten Esca Verno. Buer er en økonom fra Oslo som flyttet til Lofoten for å teste ut algeproduksjon, tre prøvetau ble lagt ut i fjor og veksten av sukkertare var veldig god, forklarte Buer og viste fram bilder av tauene med tang.

- Vi tok noen prøvehøstinger, men har ikke distribuert noe eller solgt noe, så det blir neste steg, forklarte Buer.

Nikolai Buer fra Esco Verno viser vekst av sukkertare.

Algenettverk Nord AS ble startet for at små produsenter og næringer kunne utvikle seg sammen og har fått 8 bedrifter med på laget. Formålet med nettverket er å lære av hverandre og ikke konkurrere. Gunnar Skjellvik, leder av nettverket, var interessert i å få i gang litt større prosjekter med alger. Han var blant annet interessert i å vite mer om hvordan produkter folk vil ha, og hvordan produkter som kan utvikles av alger. 

Forskerne Irina Smolina fra Nord snakket om konsekvenser for havet algedyrking kan ha. Michael Roleda tok for seg alle prosjekter som NIBIO har vært involvert i som handler om alger, lista var lang og inneholdt blant annet; ALTPRO og AkvaClimate.

Alger i virkeligheten

Deltakerne på workshopen fikk også en omvisning både på Fakultet for biovitenskap og akvakultur i Mørkvedbukta forskningsstasjon ved Nord universitet. Dyrking av havsalat, mikroalger, foring av laks med tang og tare var noe av det som ble vist fram.

Fra omvisningen på Mørkvedbukta forskningsstasjon.

Algedagen ble avsluttet med gruppearbeid hvor spørsmålet var "Hvordan skal arbeidet for å drive fram en regional makroalge-industri organiseres regionalt? Hvilke barrierer og muligheter for næring, beslutningstakere, forskere ser dere?" og mange innspill kom fram.

- Vi er svært fornøyd med den store og brede deltakelsen, det er helt klart at alger er et svært aktuelt tema. Det blir garantert behov for flere slike møter, og vi gleder oss til å følge utviklingen på fylket og arbeidet med en regional strategi for algedyrking, forteller Ingrid Bay-Larsen etter algedagen

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev