Dagens unge – bekymring og prestasjon

Article Id
1549
Source site
Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl.
Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl.
Foreldre, forskere, skolefolk og media deler en økende bekymring for dagens unge. At man til en hver tid er urolig for de unge, er ikke nytt, slik innleder Cecilie Høj Anvik og Ragnhild Holmen Waldahl sin kronikk publisert i Avisa Nordland 27. mai.

Allerede for 2500 år siden var Sokrates bekymret over ungdommen av sin tid. De oppførte seg dårlig, var tyranner, manglet respekt for autoriteter og eldre, motsa sine foreldre og snakket sammen i voksnes nærvær. I tillegg spiste de grådig og slukte søtsaker. Tilsvarende beskrivelser har blitt brukt om ungdomsgenerasjoner siden Sokrates tid. Men er disse bekymringene dekkende for dagens unge?

I følge ungdomsundersøkelsen UngData er dagens ungdom både veloppdragne og flittige. Generelt sett trives de i skolen, de er sunne og aktive og har gode relasjoner både til foreldre og venner. De ruser seg mindre og gjør færre rampestreker. Som foreldregenerasjon er vi stolte over og «liker» at ungdommen vil være sunn, få gode karakterer, prestere og sette seg høye mål i livet.

Et annet trekk ved dagens ungdom er at foreldrene er gitt fornyet tillit. De unge er i liten grad i opposisjon til foreldregenerasjonen. Generasjonskløften er langt på vei borte og ungdomskulturen har blitt allemannseie. På tvers av generasjonene omgås vi på de samme sosiale plattformene, hører på samme musikk og går i påfallende like klær. Så da er det vel ingen grunn til uro?

I en pågående studie ved Nordlandsforskning har vi bedt elever i siste år på videregående skole om å beskrive sine høyeste ønsker i livet. Det disse 19 åringene ønsker seg mest av alt er høy utdanning, en jobb de trives med og som gir økonomisk trygghet, at familie og venner har det bra og at de selv får egen familie. Helse er et annet gjennomgående tema. Ungdommene ønsker god helse, at de blir bedre trent og at de har et godt forhold til mat. De ønsker også å bli fornøyd med og ha det godt med seg selv og å slippe bekymringer. Et siste hovedtema de drar opp er lykke; få og ha lykke, bli lykkelig og lykkes i livet.  En ung mann oppsummerte sine ønsker slik: Å ha et relativt smertefritt liv.

Når disse ungdommene skal sette ord på hva de tenker om framtida, er den fylt med ambivalens og bekymringer. De er bekymret for om de skal komme inn på utdanning, velge riktig, om de takler å flytte fra mamma og pappa, få nye venner, klare studiene, få gode karakterer og en god jobb som de både trives i og tjener godt i. Dette ser vi også i andre undersøkelser, som viser at de unge strever, sliter og svetter seg målrettet fram i livet. I UngData-undersøkelsen rapporterer urovekkende mange ungdommer om at de sliter med psykiske helseproblemer, ensomhet, søvnproblemer, mobbing, selvskading og selvmordstanker. Hva er det som skjer?

Forventninger om at de unge skal stake ut sitt livsløp starter stadig tidligere i livet. Fra de er små måles og veies de i både dobbel og digital betydning. Parameterne er både kropp og sjel, som høyde, vekt, faglig måloppnåelse og egenutvikling. Med ambisiøse drømmer og målsettinger blir både presset om å lykkes og fallhøyden stor. Selv de best presterende får høre at de kan bli enda bedre og bør strekke seg lenger. Og, er det sånn at alle kan, hvis de bare vil det nok?

Det er absolutt grunn til å være bekymret, både over at prestasjon er blitt en så sentral del av den enkeltes unges livsprosjekt og fordi det er vi selv- som samfunn- som har lagt rammene for det. For samtidig som vi ønsker at de unge skal ha ambisjoner og målsettinger om å ha god helse, en framtidig arbeidslivstilknytning og økonomisk trygghet, så bidrar det manglede generasjonsskillet til å gjøre voksensamfunnet nærsynt. Vi mister evnen til å reflektere over og vurdere disse forholdene og konsekvensene av dem med tilstrekkelig sunn, kritisk og nødvendig distanse

Med større oppmerksomhet rundt prestasjonskulturens påvirkning på psykisk helse og selvforståelse, vil vi både bedre forstå hvor sårbare og presset de unge er, og med det lettere  justere og slakke på forventningene. Vi kan også gi dem verktøyene de trenger for å trives med seg selv som den de er, forstå og takle at livet svinger og å bli mer robuste til å håndtere valgene de utsettes for.

Som forskere pleier vi å runde av intervju med ungdom med å minne dem om at ungdomstiden er den korteste av alle livets faser. Dette kan være en trøst for dem som sliter om at den snart er over, og en påminning til dem som trives som tenåring om å slappe litt av og ikke ta ungdomslivet for alvorlig, men å leve det mens de er unge.

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev