Kan sauen ete alger?

Article Id
1363
Source site
I trange tider her i landet er husdyra blitt foret med tang. Nå skal forskerne undersøke om det er veien å gå også i dag. Hensikten er en sikrere og mer miljøvennlig matproduksjon.

Bioforsk Tjøtta har ledelsen av prosjektet og skal måle hvordan fôret påvirker produksjonen av metangass i nylig ferdigstilte testkammere.

Ingrid Bay-Larsen i Nordlandsforskning skal undersøke bøndenes holdninger til å satse på alger som sauefor.- Landbruket er både en viktig kilde til, og mottaker av,  et endret klima. Klimaendringene i arktiske strøk aktualiserer dyrking av nye arter, for eksempel belgfrukter og tang. Bruk av lokalprodsert proteinrikt fór vil kunne være mer bærekraftig og miljøvennlig enn import av soya fra Brasil. Det kan dessuten redusere klimagassutslipp i form av metangass fra kjøttproduksjon, sier forsker Ingrid Bay-Larsen ved Nordlandsforskning.

Knapt med  soya

Etter utbruddet av kugalskap i Storbritannia i 1990-årene ble det forbudt å bruke protein fra drøvtyggere og fisk i fór til drøvtyggere. Dermed ble norsk kjøttproduksjon avhengig av importert soya. Det er blitt stadig vanskeligere å få tak i soya som ikke er genmodifisert og dermed forbudt i Norge. Kanskje kan lokalproduserte alger og belgvekster bli den nye store proteinkilden til sauen?

Sauen bidrar til store metangassutslipp. Kanskje kan alger og tang i foret redusere utslippene.I prosjektet  «Belgvekster og alger som alternative proteinrike fórmidler til sau» inngår blant annet fórforsøk der forskerne skal undersøke hvilken virkning ulike sorter belgvekster og alger har på tilvekst hos lam,  på parasitter hos sauen og på utslipp av metangass, som er et stort klimaproblem i dag.

Bøndenes holdninger

Nordlandsforskning skal undersøke bøndenes holdninger til å satse på lokalt dyrkede proteinkilder og skal også se på mulige hindringer i dagens regelverk og forvaltningsapparat.

– Vi vet fra før at norske bønder er omstillingssdyktige og -villige. Å erstatte dagens bruk av soya er en omfattende prosess som vil kreve mange avklaringer. Det er dette vi ønsker å bidra til, og her blir det viktig å lytte til bøndene, sier Bay-Larsen.

Prosjektet går over fire år og finansieres av Norges Forskningsråd.

Vibeke Lind ved Bioforsk Nord Tjøtta leder prosjektet og samarbeidet mellom Nordlandsforskning, Bioforsk Nord Bodø, Aarhus Universitet, Research Institute for Organic Agriculture i Sveits og Consejo Superior de Investigaciones Cientificas i Spania

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev