I februar 2021 gjennomførte det norske firmaet Aviant den lengste autonome droneflyvningen i Skandinavia noensinne: Den smarte lille maskinen fløy hele 120 kilometer på bare 80 minutter. 

Senere har dronen gjort den samme turen mange ganger, med viktig last ombord. I en liten kapsel fraktes biologiske prøver fra Røros sykehus til St. Olavs hospital i Trondheim.

Skulle prøvene blitt sendt med bil, ville turen tatt dobbelt så lang tid. Og den ville kostet mer. Og forurenset mer.

– Dessuten flyr dronene i luften og belaster derfor ikke bilveier, sier Lars Erik Fagernæs, som er en av tre gründere bak Aviant.

Med andre ord: billigere, kjappere og mer miljøvennlig. Så hvorfor er ikke dronetransport mer utbredt?

Pionérbonde stilte opp

Tor O. Iversen har langt fartstid i Luftfartstilsynet, men jobber nå i Interreg-prosjektet Green Flyway. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Green Flyway tilbyr en internasjonal testarena for elfly, droner og autonome luftfartøy. Målet er å legge til rette for elektrifiseringen av luftfarten.

1. januar 2021 var en viktig milepæl for alle med ambisjoner for dronefrakt.

– Det ble innført et nytt felleseuropeisk regelverk for droneflyging i Norge, som tillater langdistanseflygning med små, autonome droner, slik Aviant driver med, sier Iversen.

Green Flyway likte det Aviant fikk til i samarbeid med St. Olavs hospital og koblet dem sammen med en ny spennende aktør.

– Tine meierier lurte på om det var mulig å frakte melkeprøver med drone, sier Iversen.

I Haltdalen i Trøndelag bor den teknologiinteressert bonden Stian Greni. Han stilte gården sin til disposisjon og 13. desember 2021 ble den første prøven sendt til Tines laboratorium på Heimdal.

Alt gikk godt og suksessen får både Iversen og Fagernæs til å reflektere over potensialet til dronefrakt i Norge, og spesielt i distriktene.

Hjelper lokalt næringsliv

– Tine sender daglig tusenvis av melkeprøver til laboratoriet på Heimdal fra hele landet. Og de er ikke alene om å ha slike fraktbehov. Det finnes hundrevis av caser bare i Norge, sier Fagernæs.

– Jeg tror utviklingen kommer til å skyte fart. Når store aktører som Tine kommer på banen, vil dette begynne å bre som seg, sier Iversen.

Begge trekker frem distrikts-Norge som en god match for dronefrakt.  

– Vi har allerede oppdrag i Västerbotten i Sverige. Her er det store avstander og lite folk. Det er ingen tvil om at dronefrakt er en god løsning for distrikter og spesielt øysamfunn, sier Fagernæs.

– I stedet for bil, båt og buss, kan man frakte varene rett til døra med en drone.

Aviant-gründeren er heller ikke redd for at dronene skal gå tomme for batteri.

– Vår visjon er å bygge autonome landingsstasjoner, der dronene kan lade underveis på ferden sin. Vi kan dekke hele Norge med ni ladestasjoner, sier Fagernæs.

Og i nær fremtid kommer enda flere spennende teknologiske løsninger.

Fremtiden nærmer seg

– Jeg er hundre prosent sikker på at det innen fem år tilbys persontransport med droner her i landet, sier Fagernæs.

De første prototypene er allerede på plass. Iversen spår et kontrollert kaos når nye teknologier fases inn samtidig i løpet av de kommende årene.

– Alt fra passasjerdroner til 19-seters elfly er på trappene. Tenk deg hva det vil gjøre med transporttilbudet for eksempel på øyer langs kysten uten veiforbindelse, sier han.

– Dette kan bidra både til effektivitet og miljøgevinster. Og på sikt kan kanskje folk få muligheten til å bo der de ønsker, ikke der de må.

Så hvor er fylkeskommunene i denne utviklingen? Henger de med i de krappe svingene?

– Enkelte fylkeskommuner er mer visjonære enn andre. Trøndelag fylkeskommune er en av de største bidragsyterne på norsk side når det gjelder å legge til rette for den nye luftfarten., sier Iversen.

– Det gjelder å se mulighetene som ligger i innfasing av denne type teknologi. Dronene vil snart være en naturlig del av et helhetlig transportsystem.