Inntektskravet for permanent opphold -– Bidrar det til økt selvforsørgelse, og hvordan oppleves et slikt krav for de som prøver å oppnå det?
Av
Mariann Stærkebye Leirvik
Helga Eggebø
Vilde Hernes
Tone Liodden
Anne Balke Staver
Åsne Øygard Danielsen
Report
Publisher:
By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Year published:
2025
Høsten 2015 ble det tverrpolitisk enighet om en lang rekke innstramminger i innvandringspolitikken, gjerne omtalt som asylforliket. Innstrammingen i Norge følger trenden i andre europeiske land, som fant sted etter flyktningkrisen i 2015, der man blant annet har innført en rekke krav for å gå fra midlertid til permanent oppholdstillatelse. Kravene innebærer gjerne språktester, samfunnskunnskapstester og at man har en minimumsinntekt. Her ser vi nærmere på det økonomiske kravet – inntektskravet for permanent opphold i Norge – som ble implementert i Norge 2017. I forskningsprosjektet REMIMO – «Regulating migration and membership through monetary requirements» – finansiert av Norges forskningsråd (2021-2025) – har vi tatt utgangspunkt i et bredt sammensatt datamateriale, bestående av 1) lovforslag og høringer, 2) registerdata for over 65 000 innvandrere, 3) 29 intervjuer med innvandrere med ulik innvandringsårsak. I prosjektet stilte vi følgende spørsmål: ○ Hva har vært begrunnelsene for å innføre inntektskravet for permanent opphold? ○ Hvordan påvirker inntektskravet for permanent opphold integreringsutfall og muligheten til å få permanent opphold? ○ Hvordan opplever innvandrere disse kravene?