Vi snakker om Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KBNN), SpareBank1 Nord-Norges tradisjonsrike verktøy og kunnskapsbank for nordnorsk økonomi. Sammen med Kunnskapsparken Bodø er det Nordlandsforskning som frem til 2021 analyserer seg frem til trender og hendelser som næringslivet i landsdelen bør vite om.

KBNN har i det siste fått et solid løft med Kunnskapsbanken som plattform. Hva så med innholdet?

– Vi sammenstiller forskning og annen relevant kunnskap i nettbaserte rapporter og skal levere hovedutgaven av Konjunkturbarometret og flere slike rapporter i løpet av de neste to årene, forteller seniorforsker Jarle Løvland ved Nordlandsforskning.

– Til nå har vi sammen med Kunnskapsparken Bodø levert en oppdatering av siste års hovedrapport, en rapport om handelskrigen mellom USA og Kina, samt en rapport om boligmarkedet i nord, og Kunnskapsparken Bodø har analysert transportsituasjonen for sjømatnæringen i Nord-Norge, forteller han.

Til høsten kommer selve hovedrapporten.

Seniorforsker Jarle Løvland. Foto: Morten Ovesen

Påvirkes av global økonomi
– Da leverer vi en analyse av hvordan den globale økonomiutviklingen påvirker oss i Nord-Norge de nærmeste årene, sier Løvland.

– Vi identifiserer hvilke områder som ligger godt an for vekst og hvilke områder Nord-Norge har fortrinn på.

Dette er essensiell kunnskap for en landsdel helt nord i verden, som er en betydelig aktør blant annet innen eksportnæringer som sjømat, reiseliv og prosessindustri.  

– Vi er i enda større grad enn resten av landet knyttet opp til ekstern transportøkonomi. Vi påvirkes av sammenhengene i den globale økonomien og virkningene i de viktigste eksportmarkedene. Konjunkturene spiller direkte inn i viktige forhold som etterspørsel og valutakursstabilitet, påpeker Løvland.

– Å ha innsikt i utviklingstrekkene, er avgjørende.

Mange utfordringer i nord
Hva fremtidige kvartalsrapporter skal fokusere på, er ennå ikke bestemt. Det er ikke mangel på aktuelle tema, for å si det forsiktig.

– Befolkningsutvikling er aktuelt. Eldrebølgen kommer og vi vil få behov for vekst i omsorgstjenestene og måten vi tilbyr disse. Vi må finne løsninger for å beholde ungdommen, en forutsetning for at Nord-Norge skal være attraktiv også i fremtiden, sier Løvland.

– Den regionale økonomien i nord blir viktig. Vi trenger tettere samspill mellom ulike næringer i samme geografiske områder, for at næringsstrukturen i nord kan rigges til å bli mer konkurransedyktig og utviklingsdyktig. Regionreformen gir muligheter for å styrke næringsutvikling og samfunnsutvikling i landsdelen og dette handlingsrommet må utnyttes og utvikles.

Klima, miljø og bærekraft er også viktige faktorer som påvirker utsiktene, og som i økende grad vil prege omstillingen i landsdelen.

– Som forsker er arbeidet med Konjunkturbarometret for Nord-Norge både artig og utfordrende. Vi får jobbe med langsiktige utviklingsperspektiver og analyser som er viktig for utviklingen i landsdelen. Det er svært interessant å følge hvordan vi i Nord-Norge er koblet til både nasjonale og globale utviklingsprosesser, sier Løvland.