God hukommelse er en av egenskapene som kjennetegner forskeren Einar Lier Madsen, nå forsker emeritus. God smak er en annen: Ei jente fra Bodø var selvsagt grunnen til at gutten fra Bøler i Oslo trakk mot nord.

Den viktigste egenskapen er likevel nysgjerrighet.

– Jeg er ekstremt nysgjerrig, det er en forutsetning for forskerlivet, sier han. 

Sensommeren 1973 var det imidlertid ingen som ante at det skulle bli forsker av den forelskede Bøler-rampen. Men etter å ha jobbet fem år som eksamenssekretær og studieveileder ved Nordland distriktshøgskole og et og et halvt år ved lærerskolen, visste Einar at han trivdes i forsknings- og utdanningsmiljøet.   

Etter en håndfull år i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Norsk Oljeråd, havnet den da 33 år gamle småbarnsfaren på skolebenken igjen.

– Siviløkonomutdanninga kom til Bodø høsten 1985. Jeg kom inn. Vi hadde nytt hus og to små unger, og jeg ble student på fulltid, humrer han.

En forsker blir til
Utdanningen ble fullført og et intermesso som økonomisjef i Bodø Boligbyggerlag fulgte, før Einar nådde opp i konkurranse med 44 andre søkere i kampen om å bli kontorsjef for Nordlandsforskning (– Pinadø flaks, bemerker han). I 1991 stakk han for første gang nesen innenfor institusjonen som kom til å prege og forandre resten av hans yrkesaktive liv.

På begynnelsen av 90-tallet jobbet Einar som kontorsjef ved Nordlandsforskning. 

For etter noen år tok nysgjerrigheten overhånd, og kontorsjefen begynte å interessere seg for forskningsarbeid. Han tok hovedfag på handelshøgskolen ved siden av jobben, før han i 2003 – i en alder av 51 år – startet som stipendiat.

– Det var et ganske stort sprang å gå fra kontorsjef til stipendiat. Folk stussa. Og det var krevende, men forferdelig spennende.

– Å gå fra et karriereløp til et annet, ga et veldig løft. Det åpnet en ny verden og introduserte meg for helt andre folk og miljøer. Jeg måtte gjennom noen runder for å tørre, men det er uten tvil noe av det mest fornuftige jeg har gjort, gliser han.

I mai ble det holdt avskjedsfest for Einar. Et langt arbeidsliv har resultert i mange trivelige samarbeidspartnere med mange gode historier å dele. Foto: Thoralf Fagertun 

Maratonmannen
Fra 2008 har Einar Lier Madsen vært forsker. Karrieren ble preget av et gigantisk prosjekt i regi av Norges forskningsråd: Opplevelser i nord. Gjennom fem år ledet han 88 forskere fra 21 land i en storstilt innsats for reiselivsforskning i Nord-Norge. 80 artikler, 60 bokkapitler, åtte bøker og 13 doktorgrader er noen av de målbare resultatene fra prosjektet. Hva Opplevelser i nord har hatt og kommer til å si for nordnorske reiselivsbedrifter, kan man bare gjette på.

– Bransjen er full av oppegående folk, men trenger mer kunnskap. Det har ikke vært tradisjon for forsking innen reiseliv, men bransjen trenger utvilsomt forskning, spørsmålet er bare hva slags, sier han.

Et viktig mål i kjølvannet av Opplevelser i Nord, ble derfor å overtale rikspolitikerne til å finansiere et eget forskningsprogram for reiselivet, slik andre vellykkede næringer har nytt godt av. Dette har ennå ikke skjedd, men Einar Lier Madsen er ikke av typen som gir opp. Langt ifra. Kanskje er det derfor han har blitt maratonløper?

– Jeg løp min første maraton i en alder av 65 år. Det ga mersmak. Jeg har tenkt å fortsette så lenge beina holder, og foreløpig blir jeg stadig bedre, smiler han.
 

Vel gjennomført halvmaraton i Bodø. Foto: Privat

Det lokale engasjementet
Sprekheten er ikke helt ny. Bøler-gutten har alltid vært en ivrig håndballspiller, fra 1975 til 1982 reiste han Nord-Norge rundt med BHK. Etterpå begynte han å løpe, riktig nok litt kortere enn dagens eskapader, men fortere. Mila ble unnagjort på under 40 minutter.  

Det er ikke bare føttene til Einar Lier Madsen som holder høy frekvens. Han er kjapp i replikken og i det hele tatt en meget patent prater. Slike egenskaper egner seg godt i politikken, der Arbeiderpartiet har fått glede av Einars innsats. 

– Jeg satt i bystyret i Bodø i to og en halv periode fra slutten av 90-tallet. Det var i perioden da kulturkvartalet, badeland og nytt vannverk på Heggmoen var sentrale og særdeles viktige saker for den videre utviklingen av kommunen. Det var en veldig interessant periode å være med på, sier han.

 – Å delta i lokalpolitikken gir førstehånds innsikt i lokalsamfunnet du er en del av. Det fine er at man ser resultatet av det man er med på ganske fort, i motsetning til regionale og nasjonale prosesser, som tar mye lenger tid.

Langvarige prosesser er en del av en forskers liv, et liv som Einar nå vinker farvel til. Og i den anledning er noen velvalgte avskjedsord på sin plass:  

– Jeg må si at jeg har hatt en flott tid ved Nordlandsforskning. Det har virkelig vært en kjempespennende arbeidsplass, et perfekt utsiktspunkt til regionen, landet og verden, sier forsker emeritus Einar Lier Madsen.

PS! Men klarer han å styre sin nysgjerrighet og distansere seg fullstendig fra de lange prosessene og det spennende forskerlivet? Heldigvis ikke. Einar lar et bein henge igjen i forskningsbransjen og fortsetter på prosjektbasis. Kanskje får han til slutt se et eget forskningsprogram for reiselivet bli realisert?