I artikkelen retter vi oppmerksomheten mot samskapingsutfordringer i en kommunal kontekst. Datamaterialet stammer fra praksis og prosesser i et læringsnettverk som ble etablert mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor i en mellomstor norsk by. Formålet med læringsnettverket var å utvikle en modell for samskaping som kunne bidra til bedre folkehelse. Vi fant at samskaping på tvers av sektorer krever både strukturell fleksibilitet (tilpasningsdyktig organisasjonsstruktur), materiell fleksibilitet (mulighet til å hente inn eller allokere tid og ressurser) og immateriell fleksibilitet (kulturell og relasjonell tøyelighet). Et viktig hinder for alle fleksibilitetsformer er at ressursknapphet fremtvinger prioritering av kjernevirksomhet, noe som her blant annet skyldtes gjeldende lovverk. Samskapingsbegrepet fremsto også som «ullent» for partene og ble dermed en ytterligere barriere i dette samskapingsprosjektet.