Økonomiske og demografiske utfordringer fører ofte til at både grunnskoler og videregående skoler blir foreslått nedlagt. Bare i 2024 ble 80 barne- og ungdomsskoler foreslått nedlagt, ifølge en opptelling fra NRK.

I noen tilfeller blir vedtak om skolenedleggelse eller andre endringer i skolestrukturen, utsatt for lovlighetskontroll. Dette er en juridisk vurdering av om vedtaket er fattet i tråd med gjeldende lover og regler. Dersom myndighetene som utfører lovlighetskontrollen finner at det er gjort feil som gjør vedtaket ugyldig, blir vedtaket opphevet. De siste årene har dette skjedd i kommunene Bodø, Indre Fosen og Leirfjord.

– I alle disse tre tilfellene er mangelfull vurdering av barnets beste og utilstrekkelig utredning av konsekvenser for barna, årsak til at vedtakene ble kjent ulovlige, sier Lea Louise Videt, forsker ved Nordlandsforskning og hovedforfatter av rapporten «Vurderinger av barnets beste ved skolestrukturendringer - En veileder til barnerettighetsvurderinger basert på norsk lovverk, eksisterende veiledere og lovlighetskontroller».

De andre forfatterne er Ragnhild Holmen Waldahl, forskningsleder ved Nordlandsforskning, og Inger Marie Holm, som er jurist og forsker, tilknyttet Nordlandsforskning.

– Vi har utarbeidet en systematisk gjennomgang av lovlighetskontroller knyttet til vedtak om endringer i skolestrukturen, noe som trolig ikke har vært gjort før, sier Videt.

Rapporten gir innblikk i hva som vektlegges i gjeldende forvaltningspraksis.

– Samtidig har vi foretatt en gjennomgang av eksisterende veiledere og rettskilder som omhandler barnets beste-prinsippet. Samlet gir dette en veiledning til hvilken fremgangsmåte man kan benytte for å utrede barnets beste i saker om endringer i skolestruktur, sier Videt

– Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune, men er relevant for alle fylkeskommuner og kommuner som står overfor prosesser med skolenedleggelse.

Ulovlige vedtak er sjelden

En lovlighetskontroll kan ifølge kommuneloven iverksettes dersom tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget sammen krever kontroll av om et vedtak er lovlig. Statsforvalteren behandler saker som gjelder kommunale skoler, mens lovlighetskontroller av vedtak for videregående skoler blir gjennomført på departementsnivå.

– Vi har analysert hvilke hensyn som vektlegges når et vedtak vurderes som lovlig eller ulovlig, sier Videt.

– Det er en klar tendens til at det skal mye til for at et vedtak kjennes ulovlig på bakgrunn av manglende hensyn til barnets beste, men når det skjer skyldes det at barnets beste ikke har vært vurdert eller at vurderingen ikke er dokumentert, sier hun.

Gjennomgangen viser at vurdering av barnets beste regnes som god nok når kommunene både har gjennomført en formelt korrekt prosess og dokumentert en reell vurdering av hvordan vedtaket påvirker barn.

– Hvis kommunen har gitt barn mulighet til å bli hørt og synliggjort hvordan deres interesser er vurdert, sees vurderingen ofte som tilstrekkelig, selv om barnets beste ikke nødvendigvis er det avgjørende hensynet i vedtaket, sier Videt.

Alle steg må følges

Bodø kommunes forsøk på å inkludere barn i beslutningsgrunnlaget for nedleggelse av skoler, førte til nasjonale overskrifter i 2024 og ble blant annet satirisert i det mye sette NRK-programmet Nytt på nytt. Vedtaket ble da også kjent ugyldig i lovlighetskontrollen utført av statsforvalteren. Bodø er en av tre kommuner som har lidd en slik skjebne. Hva kjennetegner saksbehandlingen som ligger forut for et underkjent vedtak?

Rapporten fra Nordlandsforskning trekker følgende konklusjoner:

• Manglende eller fraværende vurdering av barnets beste: Det er ikke dokumentert hvordan vedtaket påvirker barn (Blir skoleveien lenger? Blir klassen større eller mindre? Er det risiko for økt frafall, stress eller mobbing?)
• Hensynet til barnets beste er ikke vurdert som et grunnleggende prinsipp i tråd med Grunnloven og barnekonvensjonen.
• Barn og foresatte har ikke fått reell medvirkning: Høringer har enten ikke blitt gjennomført, vært utdaterte, eller mangler dokumentasjon på at barns eller foresattes innspill har blitt vurdert.
• Konsekvensutredningene er fraværende eller utilstrekkelige: Viktige tema som skoleskyss, læringsmiljø, sosial tilhørighet eller psykososiale konsekvenser er ikke vurdert, eller kun overfladisk omtalt.
• Saksbehandlingsfeil kan ha påvirket utfallet: For eksempel at vedtaket fattes uten oppdatert beslutningsgrunnlag, manglende dokumentasjon, eller at kommunen ikke har fulgt formelle prosedyrer.
• Ingen vurdering av forholdet mellom barns interesser og andre hensyn: Vedtaket mangler synlig avveining mellom hensynet til barn og øvrige vurderinger som for eksempel kommuneøkonomi.

– Å vurdere barnets beste i saker om skolenedleggelse handler i høy grad om dokumentasjon og korrekt prosedyre. Det går ikke an å ta snarveier, alle stegene må gjøres, sier Videt.

– Et vedtak kan være kontroversielt, men likevel lovlig, så lenge barnets beste er vurdert på en synlig, etterprøvbar og strukturert måte. Med andre ord er det ikke nødvendigvis kvaliteten på kommunens vurdering av barnets beste som avgjør lovligheten av et vedtak, men at prosedyren og dokumentasjonskravene er fulgt på en korrekt måte.