Tillitsreformen ble lansert av regjeringen i 2021, for å redusere unødvendige rapporterings- og dokumentasjonskrav og gi mer faglig frihet til offentlig ansatte. Tre år senere er det vanskelig å si noe om effekten. Reformen forutsetter nemlig begrenset styring fra overordnet nivå og liten grad av rapporteringskrav knyttet til igangsetting av tiltak. 

– Mangelen på slike krav må åpenbart være en del av pakken, men gjør det utfordrende å måle virkningen av reformen. Hva er det egentlig som skjer? Hva er det konkrete innholdet? sier seniorforsker Arild Gjertsen ved Nordlandsforskning. 

Nå leder han et prosjekt som skal gjøre nettopp dette: forsøke å måle virkningen av tillitsreformen på statlig nivå. Frem til årsskiftet skal Gjertsen og kolleger ved Nordlandsforskning grave dypt i departementer og underliggende etater for å finne spor etter reformen, på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Vanskelig å konkretisere

Å forske på tillit i offentlig sektor er ingen ukjent øvelse for Nordlandsforskning. Prosjektet «Understanding the Role of Trust in the Institutions of the Welfare State (TRUSTSTATE)», som ble avsluttet i januar i år, undersøkte betydningen av tillit i den norske velferdsstaten, med fokus på kommunale tjenester.

– Funnene fra de norske kommunene antyder at grunnideene bak tillitsreformene oppleves som ukontroversielle og passer godt inn i kommuneorganisasjonenes eksisterende verdigrunnlag, sier Christian Lo, som er forsker 1 ved Nordlandsforskning, professor ved Nord universitet og var prosjektleder for TRUSTSTATE. 

– Likevel viser det seg at det ofte er vanskelig for kommunene å konkretisere ambisjonen om å jobbe mer tillitsbasert slik at det kommer til uttrykk i praksis.

Erfaringene fra TRUSTSTATE blir viktige i det nye prosjektet, som retter blikket oppover mot departementer og etater. Lo er da også med i prosjektteamet. 

Spørreundersøkelse og intervjuer

Så hvordan går forskerne frem for å finne økt tillit i etatene? Nordlandsforskning angriper problemstillingen fra fire fronter:

1. Samle all eksisterende kunnskap om tillitsreformen og effektene av den.

2. Sende ut en spørreundersøkelse til statlige virksomheter. Dette innbefatter departementene og alle underliggende etater, inkludert Statsforvalterembetene. Undersøkelsen, som henter erfaringer fra TRUSTSTATE, vil også sendes til tillitsvalgte. 

3. Intervjuer med nøkkelpersoner innenfor et utvalg statlige virksomheter. Også denne metoden ble benyttet med hell i TRUSTSTATE, noe som gjør at forskerne har god peiling på hva de skal spørre etter. 

4. Utarbeide en helhetlig analyse basert på de tre foregående punktene. Dette vil si noe om omfang og innretting på reformaktivitetene, men også gi viktig kunnskap om hvor det finnes barrierer og forbedringspotensial i arbeidet. 

– Målet med reformen må jo være at det skapes noe nytt, at de involverte jobber annerledes enn de ville ha gjort uten reformen. Klarer man å endre på rutiner? Blir det gitt rom for å utvikle ting selv? Det blir interessant å finne ut av, sier Arild Gjertsen. 

– Undersøkelsene og analysene vi gjør, skal resultere i konkrete anbefalinger til det videre arbeidet med reformen, sier han.

Prosjektet «Tillitsreformens innvirkning på fornyelses- og innovasjonsarbeidet, partssamarbeid og rapportering og kontroll i statlig sektor» blir utført på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Prosjektet har oppstartsdato 24. juni 2024 og avsluttes 1. desember samme år. Nordlandsforskning stiller med forskerne Arild Gjertsen, Christian Lo, Mathias B. Reinar og Ragnhild Holmen Waldahl.