Mener Fosen-aksjonen blir historisk viktig

Samiske aksjonister på trappa til justisdepartementet. Foto: Stine Linderud Jespersen
Samiske aksjonister på trappa til justisdepartementet. Foto: Stine Linderud Jespersen

– Fosen-aksjonen blir en historisk milepæl i relasjonen mellom det samiske og det norske samfunnet, sier Nordlandsforsknings Susanne Normann, som har skrevet doktoravhandling om vindkraftutbyggingen på Fosen og andre sørsamiske reindriftsområder.

23. februar, 500 dager etter at Høyesterett enstemmig slo fast at konsesjonene til Fosen-anlegget er ugyldige, gikk samiske aktivister til aksjon i Oslo.  

Det som begynte som en ganske liten aksjon, har vokst. Lokalene til både Olje- og energidepartementet (OED), Landbruksdepartementet og Finansdepartementet er nå sperret av aksjonister.

Nordlandsforskning har lenge forsket på samiske rettigheter og arealkonflikter mellom reindriften og ulike utbyggere. Vår forsker Susanne Normann har skrevet doktoravhandling om vindkraftutbyggingen på Fosen og andre sørsamiske reindriftsområder. Hun følger Fosen-aksjonen med stor interesse.

– Det vi ser i Oslo nå blir en historisk milepæl i relasjonen mellom det samiske og det norske samfunnet, sier seniorforskeren.

 

Seniorforsker Susanne Normann. Foto:
Seniorforsker Susanne Normann. Foto: Nordlandsforskning

 

Anerkjent i lagmannsretten

Forskningen til Susanne Normann viser at klimatiltak ofte blir en dobbel byrde for urfolk.

– De må både tilpasse seg værendringene og de blir påført byrden av klimatiltakene, sier hun.

– I Norge er vindkraft et vesentlig klimatiltak. Det går ofte ut over reinbeitene.

Og nettopp dette skjedde i Fosen. Sørsamene mente at utbyggingen av vindparken ville ødelegge viktige beiteområder og dermed krenke samers rett til kulturutøvelse. I 2014 havnet saken i retten.

Normann fulgte Fosen-saken gjennom både tingretten og lagmannsretten i løpet av arbeidet med doktorgraden, som hun gjennomførte ved Universitetet i Oslo.

– Jeg så hvilken type kunnskap som ble lagt vekt på og hva som ble usynliggjort. Den samiske tradisjonskunnskapen ble i liten grad lagt vekt på og forstått av Noregs vassdrags- og energidirektorat og OED, sier Normann.

– Men lagmannsretten gikk langt i å faktisk anerkjenne reineiernes kunnskap. Dette markerte et skifte i prosessen og var en viktig fremgang for reineierne.

 

Ikke bare et kunnskapsspørsmål

I 2021 slo Høyesteretts enstemmig fast at konsesjonene til Fosen-anlegget er ugyldige. Drøye 500 dager etter dommen, er fremdeles vindkraftanlegget på Fosen i drift.

–  Aksjonistene reagerer på det de oppfatter som trenering av saken. Høyesterett har slått fast at turbinene på Fosen står der ulovlig, likevel stanser ikke OED driften av anlegget, sier Normann.

Forklaringen er at det utredes muligheter for avbøtende tiltak, altså at reindriften får en eller annen form for kompensasjon for beitearealet vindkraftverket har tatt fra dem. Men reindriften har gjentatte ganger slått fast at det ikke finnes tilfredsstillende avbøtende tiltak, noe Høyesterett også kom frem til.

– Høyesterettsdommen var en svært viktig validering av urfolkskunnskap. At turbinene fremdeles er i drift, oppfatter mange som mangel på respekt for både urfolkskunnskap og høyesterettsdommen, sier Normann.

– Fosen-saken viser dermed at vi ikke bare står overfor et kunnskapsspørsmål, men et spørsmål om politisk vilje til å oppfylle Norges forpliktelser overfor den samiske befolkningen.

 

Del:

FacebookLinkedInTwitter

Meld deg på Nordlandsforsknings nyhetsbrev