Risvoll har i over ti år jobbet med reindriftsrelaterte temaer, som rovviltforvaltning, effekter av klimaendringer og hvordan ulike typer kunnskap kobles i både forvaltning og forskning. For den erfarne forskeren er det avgjørende å jobbe sammen med aktørene.

– Som forsker beveger jeg meg i deres landskap. Ved å være til stede der reindrifta foregår, får jeg en bedre forståelse av konteksten og problematikken de står overfor.

– Vi har som mål å få til samproduksjon av kunnskap. Å jobbe sammen er nøkkelen, understreker Risvoll.
 

Avhengig av erfaringskunnskap

Gjennom en rekke forskningsprosjekter har Risvoll samarbeidet med reindrifta særlig i Salten, men også andre steder i Norge og Norden. Hun trekker frem erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av landegrensene som viktig.

– Felles for reindrifta i både Norge, Sverige og Finland er mangfoldige og kumulative effekter, både relatert til inngrep, tap til rovdyr og som følge av klimaendring, sier Risvoll.  

­– På tross av ofte veldig ulike forvaltningsmodeller i de ulike landene, ser konsekvensene likevel ut til å være like, og dessverre er det altfor ofte en stadig redusert tilgang til naturlige beiter grunnet et massivt krysspress fra mange kanter.

Samproduksjon av kunnskap på tvers av landegrensene har nylig resultert i rapporten «Tilleggsfôring i reindrifta».. Den er basert på en workshop der reindriftsutøvere fra Norge, Sverige og Finland møttes sammen med forskere fra ulike disipliner for å utveksle erfaringer.

– Alt for mange har opplevd at kunnskapen deres blir tatt ut av sin kontekst og at de ikke kjenner seg igjen i forskningens konklusjoner, sier Risvoll.

– Det er på tide at reindrifta selv er med å definere både formål og forskningsspørsmål, samtidig som man jobber sammen om analyser og resultater, understreker hun.
 

Fordel med nordlig lokalisering

For Nordlandsforskning og administrerende direktør Iselin Marstrander er denne tilnærmingen til forskning et viktig poeng.

– Vi er opptatt av at erfaringsbasert og tradisjonell kunnskap integreres som likeverdig kunnskap til forskningsbasert kunnskap, sier Marstrander.

– Det er naturlig for våre forskere å integrere og vektlegge erfaringskunnskapen som besittes av den samiske befolkningen.

Regjeringen har som visjon at nordområdene skal være en fredelig, skapende og bærekraftig region. Klimaendringer, rike naturressurser, urfolksrettigheter og endrede geopolitiske forutsetninger gjør forskningsfronten i regionen utfordrende.

– Nordlandsforskning er lokalisert i nord, noe som gir oss en kunnskap, en tilgjengelighet og en kontekstforståelse som er unik. Vi har som mål å bidra til en klok utvikling og forvaltning av ressurser, folk og områder i nordområdene, sier Marstrander.