«Drit i å flytt alt til Bodø!»

Lærling og instruktør i aksjon. Illustrasjonsfoto: Cermaq
Lærling og instruktør i aksjon. Illustrasjonsfoto: Cermaq

Det sier en av lærlingene som har tatt fagbrev gjennom den såkalte Steigenmodellen, som Nordlandsforskning nå har vurdert effekten av.

Sitatet må være musikk i ørene til de ansvarlige bak Steigenmodellen, som er opprettet nettopp for å beholde ungdommen i distriktet.

Men hva går modellen egentlig ut på? 

En lærling må vanligvis fullføre to år på skolebenken, før hen kan ta det første steget ut i arbeidslivet. Steigenmodellen gjør det annerledes. Her blir lærlingen en del av opplæringsbedriften fra første dag på videregående skole.

– Elevene tilbringer tre dager hos bedriften og to dager på skolen de to første årene av læreløpet, mens lærlingene utelukkende er i bedriften de to siste årene, forklarer Karin Marie Antonsen, seniorforsker ved Nordlandsforskning og en av forfatterne av rapporten "Det er mange veier til Rom ...", en evaluering av Steigenmodellen.

– All opplæring i programfagene gjøres i opplæringsbedriften, mens Knut Hamsun videregående skole tar seg av fellesfagene, som norsk og matematikk.

 

Ny og bedre modell

Allerede i 2002 startet kommunene Hamarøy, Steigen og Tysfjord et samarbeid med næringslivet, som la forholdene bedre til rette for unge yrkesfagelever. Til tross for positive resultater, ble tiltaket nedlagt i 2013. Mange fortvilte, men noen så nye og bedre muligheter.  

– Ledelsen i toneangivende bedrifter forsto at det var behov for en opplæringsmodell som kunne gi tilbud om yrkesfaglig opplæring innen fagretninger som næringslivet i Steigen og Hamarøy hadde behov for, men som den videregående skole, på grunn av blant annet svakt befolkningsgrunnlag, ikke kunne tilby, sier Antonsen.

Alternativet for ungdom i distriktet er ofte å flytte på hybel som 15-16-åring.

– Den overordna målsettingen for ønsket om ny modell var å sikre kvalifisert arbeidskraft til det lokale næringslivet og demme opp for fraflytting.

Den nye modellen ble utviklet i et samarbeid mellom skole, kommune og næringsliv. Steigenmodellen ble igangsatt høsten 2014 ved Knut Hamsun videregående skole, avdeling Steigen.

Åtte år senere har altså Nordlandsforskning vurdert effekten.

 

Gode skussmål

Totalt er det inngått 80 lærekontrakter siden modellen ble etablert, fordelt på 15 jenter og 65 gutter. Hittil har 22 lærlinger bestått og tatt fagbrev, mens i alt 36 lærlinger er i løpende lærekontrakt våren 2022. 22 lærekontrakter er hevet. Disse lærlingene har enten gjort et omvalg innen videregående opplæring, eller sluttet uten å fullføre.

– De som har besvart undersøkelsen og som har hevet kontrakten, oppgir at de hadde for lite innsikt da de valgte fag som den viktigste årsaken til at de sluttet, sier Antonsen.

– Koordinator for Steigenmodellen og opplæringskontorene oppgir at det nå er større bevissthet rundt å finne en god match mellom lærling, fag og bedrift, samt å forberede de unge på hva Steigenmodellen faktisk innebærer.

Lærlingene oppgir muligheten for lønnet arbeid og yrkesfaglig utdanning som viktig motivasjon for å velge Steigenmodellen, som i det store og hele får godt skussmål av alle involverte.  

– De fleste lærlingene og opplæringsbedriftene som har deltatt i undersøkelsen, er godt fornøyd med både kvaliteten på opplæringen, læringsutbytte og læringsmiljøet, sier Antonsen.

 

En del utfordringer

Rapporten viser dessuten at det er bred enighet blant opplæringsbedriftene, Knut Hamsun videregående skole og opplæringskontorene om at Steigenmodellen er viktig for å rekruttere kompetent arbeidskraft til regionen og for å motvirke fraflytting og befolkningsnedgang.

– Også lærlingene som har besvart undersøkelsen, oppgir at Steigenmodellen har vært viktig for deres valg av videregående opplæring og valg av bosted, sier Antonsen.  

Alt er likevel ikke bare fryd og gammen. Faglig oppfølging i bedriftene og finansiering av modellen er to av flere utfordringer som trekkes frem i rapporten.

– Hovedutfordringene er likevel knyttet til lærlingenes unge alder. Forventningene som stilles i arbeidslivet er krevende for en 16-åring. Opplæringsbedriftene har dessuten begrenset kapasitet og kompetanse til å følge opp ungdommene sammenlignet med hva skolen har, sier Antonsen, men legger til at dette er en utfordring som alle aktørene er svært bevisst.

– Modellen virker i all hovedsak å være godt organisert og å bidra til godt læringsutbytte for lærlingene og god nytteverdi for samfunnet. De aller fleste vurderer at det vil være et tap for regionen om modellen forsvinner.

 

Share:

FacebookLinkedInTwitter

ADDRESS

Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

 

VISITATION ADDRESS

Universitetsalleen 11

TLF

+47 75 41 18 10


E-MAIL

nf@nforsk.no

 

BANK ACCOUNT 

4500 55 98811

NO/VAT

989 714 309 MVA

 

SOCIAL

 

PERSONVERN