I ferd med å endre lovverket

Foto: Hajran Pambudi / Unsplash
Illustrasjonsbilde: Hajran Pambudi / Unsplash

Nordlandsforsknings evaluering av straffereaksjonene «Ungdomsstraff» og «Ungdomsoppfølging» ligger til grunn for pågående endringer i lovverket.

Rapporten «Mellom hjelp og straff - fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?» ble utgitt i 2019. Da hadde forskerne Therese Andrews og Ann Kristin Eide gjennomført et fire og et halvt år langt studie av straffereaksjonene «Ungdomsoppfølging» og «Ungdomsstraff» på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff trådte i kraft 1. juli 2014 og er rettet mot ungdommer mellom 15 og 18 år.

Nå blir altså rapporten brukt til å gjøre endringer i lovverket på en rekke punkter.

 

Må møte fornærmet part

Men hva går egentlig ungdomsoppfølging og ungdomsstraff ut på? Disse straffereaksjonene innebærer at en ungdomskoordinator i Konfliktrådet legger til rette for gjennomføringen av straffen og bidrar til at hver enkelt ungdom følges opp av et tverrfaglig team etter en individuelt tilpasset ungdomsplan.

– Ungdomsplanen inneholder krav og tiltak som ungdommen er forpliktet til å følge, for eksempel krav om skolegang, arbeid, arbeidssøking, behandling hos psykolog, oppfølging fra barnevern og avhold fra rusmidler i tilfeller der det er aktuelt, sier Andrews. 

Gjenopprettende prosess står dessuten sentralt. Den enkelte ungdom måtte derfor møte fornærmet part i et ungdomsstormøte dersom fornærmet part aksepterte dette. Men slike møter har ikke alltid fungert etter hensikten, og de har vært krevende både for den enkelte ungdom og for fornærmet part. Forskerteamet har derfor foreslått noen endringer som gjelder ungdomsstormøtene, og kravene rundt disse.

 – Vår oppgave var å belyse hvordan arbeidet med disse straffereaksjonene utformes og fungerer, hvordan gjenopprettende prosesser ivaretas og om loven fungerer etter hensikten, sier Andrews.

 

For lang ventetid

Forskerne gikk grundig til verks. Gjennom intervjuer, observasjoner, spørreskjemaer og analyser av dokumenter og statistikk, kom de frem til en rekke forslag til endringer og forbedringer av Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

En av de viktigste anbefalingene er å redusere tiden ungdommene må vente på reaksjonen.  

– Tiden fra lovbrudd til start på straffegjennomføringen er i flere tilfeller svært lang. Ventetiden kan være en stor belastning for både ungdommene og deres familie, sier Andrews.

– Det er også risiko for nye lovbrudd i venteperioden.

Å redusere ventetiden er imidlertid en kompleks affære.

– Flaskehalsene befinner seg flere steder, sier Andrews.

– Å introdusere eksakte tidsfrister løser ikke alle problemer med tidstyver i seg selv. Dersom man mener alvor med å satse på ungdomsreaksjonene, må det følge med nødvendige ressurser i alle ledd, fordi dette også kan løse utfordringer knyttet til tidsaspektet.

 

Lyttet til råd

Justis- og beredskapsdepartementet har tatt betraktningene fra Nordlandsforskning på alvor. I september 2020 ble forslag til endringer i straffereaksjonene for ungdom sendt ut på høring.

– Når ungdom begår lovbrudd, må de få en rask reaksjon. Vi foreslår derfor endringer som kan bidra til at tidsbruken kortes ned og at vi kommer raskere i gang med rehabiliteringen, sa daværende statsråd Monica Mæland i en pressemelding.

Til sammen foreslår departementet endringer i åtte ulike lover som påvirker ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– Forslagene som fremsettes i dette høringsnotat baserer seg i hovedsak på Nordlandsforsknings evalueringer og forslag til forbedring, står det i notatet.

Høringen er i skrivende stund fortsatt til oppfølging i departementet og videre politisk behandling er foreløpig ikke avklart.