Blir fremtidens Nordland en ulvebefengt ødemark?

Article Id
5963
Source site
Utenlandske investorer har tatt over Nordland om 30 år, hvis økonomiske hensyn får førsterang. Illustrasjon: Martin Losvik
Utenlandske investorer har tatt over Nordland om 30 år, hvis økonomiske hensyn får førsterang. Illustrasjon: Martin Losvik

I 2050 er den nordnorske lufta grå og giftig, de få gjenværende beboerne har samlet seg i to, tre byer og gjennom skogene streifer sultne ulveflokker.

Denne utrivelige fremtidsvisjonen er hentet fra en fersk rapport, der Nordlandsforskning og Dietz Foresight har utviklet fem ulike fremtidsscenarier, basert på hvordan Nordland forvalter arealer i lys av FNs bærekraftsmål.

Scenariene bør imidlertid ikke forveksles med spådommer. De beskriver heller hva som vil skje om myndighetene kun tar hensyn til noen bærekraftsmål og ignorerer andre. Hvordan ser Nordland ut om det kun blir tatt hensyn til økonomisk utvikling? Enn hvis vi utelukkende fokuserer på å ta vare på miljøet? 

Det ene scenariet beskriver altså et avfolket og gjengrodd Nordland, med noen få urbane bosetninger og glefsende rovdyr på dørstokken. Dette scenariet forutser hva som skjer om dagens trender får fortsette uforstyrret.

– Her har alle forsøk på å beholde ungdommen og tiltrekke seg tilflyttere mislykkes, forklarer forskningsleder Leticia Antunes Nogueira ved Nordlandsforskning.

– Klimaendringen har gjort jorda uegnet for matvekster og fiskebestandene har kollapset.

Heldigvis finnes det alternative fremtidsbilder. Men er de egentlig å foretrekke?

 


Hvis dagens trender fortsetter, er Nordland avfolket og gjengrodd om 30 år. Illustrasjon: Martin Losvik

 

Trygd og kjøpesenter
«I 2050 er Nordland underlagt sterke økonomiske krefter utenfra, og hovedtyngden av befolkningen har klumpet seg sammen i én stor by.» Dette scenariet forteller om et Nordland som har åpnet opp for utenlandske investorer, med kortsiktig vekst og profitt som hovedmål.

– De fleste snakker engelsk, klimaendringene har tatt knekken på både fisk og matjord, og i praksis er det utenlandske selskaper som bestemmer i kommunene, forteller Nogueira.

Det tredje scenariet er også nitrist og forteller om et Nordland som går på NAV. Ensomme mennesker overlever på trygd og tilbringer dagene på store kjøpesentre. Nesten alle bedrifter har flagget ut og selv reiselivet ser ikke monn i landsdelen.

Men i det fjerde scenariet har fylket lagt vekt på bærekraftsmålene som tar vare på dyreliv, natur og miljø. Det må vel bli bra?



Om 30 år blir Nordland et gedigent friluftsmuseum, hvis hensynet til natur og miljø blir enerådende. Illustrasjon: Martin Losvik

 

Balanse og bærekraft
Neida: «I 2050 har den endimensjonale interessen for natur og miljø lagt en voldsom demper på utviklingen av nye og gamle næringer.»

– Nordland har blitt et museum. Vern av natur og miljø hindrer nesten alle former for næringsvirksomhet og folk er fattige, forteller Nogueira.

Men så, hvis kortene spilles riktig, havner Nordland i det som beskrives som en «ønsket tilstand».

– Et slik fremtid preges av balanse mellom bruk og beskyttelse av naturressurser, at det gis rom for både nye og gamle næringer og et forebyggende klimaarbeid, sier Nogueira.

 


Om 30 år går de fleste i Nordland på NAV, hvis sosiale forhold blir enerådende i utviklingen. Illustrasjon: Martin Losvik

 

Hjelp til planlegging
Å se inn i fremtiden på denne måten, er ikke vanligvis en oppgave forskere tar fatt på.

– Men i denne sammenhengen er metoden effektiv for å få oppmerksomhet om hvilke tiltak som bør settes på plass i dag for å oppnå det som ønskes og unngå det som ikke ønskes, sier Nogueira.  

– Bakgrunnen er at Nordland fylkeskommune skal revidere sin arealpolitikk. Ved å rette blikket mot 2050, vil det være lettere å få tak i det store bildet, forklarer Nogueira.

Scenariemetodikken går i korte trekk ut på å beskrive et antall markant forskjellige hovedtrender og deretter stille spørsmålet «Hva hvis?». Hva skjer hvis trenden får dominere bildet? Hva er implikasjonene?

– Scenariene er en hjelp til å tenke mest mulig åpent, fritt og strategisk om fremtiden, sier Nogueira.

Forskeren kan også roe nervene til de som frykter ulveflokker i lysløypa.

 – Scenariene skal få frem kontraster og setter bevisst utfallene på spissen. Tanken er å bidra til refleksjon og diskusjon om det store bildet og utviklingspotensialet som ligger i bærekraftsmålene.
 


Nordland om 30 år hvis en balansert og bærekraftig utvikling finner sted. Illustrasjon: Martin Losvik