Kronikk:Torskeoppdrett - påkrevet kursendring
tirsdag 12. januar 2010 14:12
Torskeoppdrettsnæringa er for tida inne i en turbulent fase. Det har tidligere ikke manglet på forhåpninger, optimisme og tro på at oppdrett av torsk skulle bli den nye suksesshistorien på linje med lakseoppdrett. Jarle Løvland, seniorforsker Nordlandsforskning og Odd Jarl Borch, professor Handelshøgskolen i Bodø, tar dette temaet opp i en kronikki tidsskriftet FISK, Industri og Marked 10. februar 2010.
I øyeblikket viser tall fra Eksportutvalget for fisk at næringen har hatt en viss produksjonsvekst de seinere årene, men at utviklingen av lønnsomhet ikke kan sies å peke i samme retning.
Sist år var eksporten på cirka 8500 tonn, noe som var en økning på nesten 50 prosent fra året før. Samtidig gikk gjennomsnittsprisen ned med en fjerdedel slik at den samlede økningen i produksjonsverdi fra året før, var marginal. Mye av prisfallet kan nok tilskrives svak markedsutvikling som følge av den internasjonale finanskrisen.
Tallene indikerer imidlertid at selv uten finanskrisen, ville man vært langt unna lønnsomhet i produksjonen. Høye utviklingskostnader og anleggsinvesteringer, som langt overstiger markedspriser, kan de nærmeste månedene komme til å bli avgjørende for bransjens videre utvikling og eksistens.
Kunnskapløs satsing
Satsingen på en kommersiell torskeoppdrettsnæring har de siste 20 årene vært gjennomført i to omganger. På slutten av 80-tallet forsøkte man å etablere en næring basert på oppdrett av villfanget yngel.
I prinsippet var dette en logisk måte å dra nytte av naturens evne til å drive den risikofylte yngelfasen, mens oppdretterne skulle stå for effektiv påvekst under kontrollerte betingelser.
Konseptet viste seg etter hvert å møte store utfordringer både i forhold til teknologi, sykdom, kvalitet og ustabil yngeltilgang. Også den gang var ambisjonene svært høye, både hos private aktører og det offentlige. Dette var ambisjoner som ikke stod i forhold til de markedsmessige og produksjonsmessige utfordringene.
Gjentar seg
Tyve år etter er historien i ferd med å gjenta seg. Lave torskekvoter før årtusenskiftet, kombinert med betydelige overskudd fra en voksende og lønnsom laksenæring, førte til gedigen satsing på å utvikle torskeoppdrett på nytt. Myndighetene fulgte opp med urealistiske forestillinger om næringspotensialet.
Nå ble det satset på en sammenhengende og kapitalintensiv produksjonskjede fra yngelproduksjon til matfiskproduksjon og videreforedling. Gjennom en konsentrert satsing dominert av store enkeltaktører, skulle grunnlaget legges for en rask økning av kapasiteten innenfor alle ledd.
Flaskehalser i forhold til avl, yngelproduksjon, fôr, teknologi, rømming og helse skulle snart være løst. Også mange naturvitenskapelige forskere kastet seg på bølgen og var med på å blåse opp forventningene.
Både det offentlige virkemiddelapparatet, torskeoppdretternes organisasjoner, så vel som investorene ignorerte risikoen både i produksjonsleddene og ikke minst i salgsleddet. Advarsler fra markedsforskere, så vel som fiskernes organisasjoner om de markedsmessige utfordringene, ble overhørt.
Standardisert råvare
Diskusjonen om alternative utviklingsstrategier som ekstensiv småskalasatsing og fangstbaserte driftsmodeller ble også lagt død. Optimistenes utgangspunkt kunne se ut til å være at en hadde så mye erfaring fra lakseoppdrett at man kunne hoppe over år med prøving og feiling.
Dette til tross for at tidligere erfaringer viste at oppdrettstorsk representerer et helt annet produkt både biologisk, produksjonsmessig og markedsmessig.
Ved å satse på en ensidig volumproduksjon av en standardisert råvare, tok en ikke inn over seg at oppdrettstorsk til forskjell fra laks må konkurrere med store mengder villtorsk, som direkte også konkurrenter med substitutter i form av andre oppdrettede hvitfiskarter.
Prisutviklingen for torsk og hvitfisk har over lengre tid blitt utfordret gjennom økende konkurranse fra annen billig asiatisk hvitfiskoppdrett.
Økt prispress
Vellykket fiskeriforvaltning som bidrar til høyere torskekvoter i Barentshavet har også bidratt til økt prispress for oppdrettstorsk. Den direkte konkurransen med den fangstbaserte næringen har hele tiden vært en alvorlig hindring for å skape lønnsomhet i næringsutviklingen.
Regjeringen har hittil i liten grad tatt inn over seg de markedsmessige utfordringer en står ovenfor i næringen. De gjentar sine prioriteringer av offentlige virkemidler rettet mot de biologiske og tekniske sidene ved oppdrett.
En har imidlertid erkjent at fremtidig lønnsomhet vil kreve økt samarbeid med den tradisjonelle fiskerinæringen. En bedre arbeidsdeling og et tettere samspill med den tradisjonelle fiskerinæringen vil være første steg i en nødvendig kursendring for næringen.
"Høye utviklingskostnader og anleggsinvesteringer, som langt overstiger markedspriser, kan de nærmeste månedene komme til å bli avgjørende for bransjens videre utvikling og eksistens".
Kobling til andre
Kursendring nummer to bør være å styrke fokuset på alternative produksjonsmodeller som kan gi redusert intern konkurranse med tradisjonell næring og redusere kapital- og markedsrisikoen i næringen.
For det tredje må kunde- og markedsorienteringen i oppdrettsnæringen styrkes. Styrket markedsorientering for torskeoppdrett innebærer at en må erkjenne hva slags barrierer en står ovenfor og stegvis gå gradene i mer krevende markedssegmenter.
En må så teste ut det markedsmessige mulighetsområdet når det gjelder å utnytte kvalitetsbevisste kundesegmenters behov for høykvalitets råvarer og bearbeidede produkter. En må identifisere og utnytte spesielle fortrinn som oppdrettstorsk kan ha i forhold til kvalitetsegenskaper og tilgjengelighet.
Kobling til reiseliv
Et aktuelt handlingsområde vil her kunne være å dra nytte av de økende muligheter for verdiskaping som ligger i koblingen med andre relaterte næringer, slik som opplevelsesbasert reiseliv.
Sjømat og oppdrettstorsk vil kunne høste ikke bare av verdien som prima og tilgjengelig råstoff, men også som matopplevelse. Verdsettingen av oppdrettstorsk og annen sjømat som integrert del av et opplevelsesprodukt gir helt andre muligheter til å unndra seg priskonkurransen i et rent råvaremarked.
Innenfor det opplevelsesbaserte reiselivet finnes det også uutnyttede muligheter for å kapitalisere på økende miljøbevissthet hos besøkende og andre forbrukere, ved å differensiere produksjonen i retning av økologisk og småskalabasert oppdrett.
Veivalg
Nye utviklingsstrategier forutsetter et mer systematisk samspill og samarbeid med andre enn det torskeoppdrettsnæringen har klart hittil. Sett på bakgrunn av de eksistensielle utfordringer som torskeoppdrett nå står overfor, bør en mer bærekraftig næringsutvikling innebære utvikling av erfaringer med alternative markedskonsepter og produksjonsmodeller.
For at dette skal kunne skje, er det ikke nok å studere trender og utviklingstrekk i forbrukermarkeder. Minst like viktig som kunnskapsutvikling for å oppnå en reell markedsorientering er en spredning og forankring av denne kunnskapen organisatorisk og aktive markedsforsøk både i enkeltbedrifter og i nye samarbeidskonstellasjoner.
Over tid kan dette gi et mer kunde- og markedsdrevet forretningsplattform. Dersom næringen skal kunne oppnå økt betalingsvillighet for oppdrettsbaserte produkter, må det således eksperimenteres like mye i markedet som i produksjonsleddet.
Gjennomgang
Sett i lys av dagens situasjon, bør det gjennomføres en full gjennomgang av både private aktører og det offentlige virkemiddelapparatets strategier. Dette vil være viktig å sikre at det nåværende kunnskapsgrunnlaget blir grundig validert, og at man utvikler en strategi for hvordan erfaringer og kunnskapsgrunnlag skal sikres på kort sikt.
Myndigheter og offentlige utviklingsaktører vil ha et særlig ansvar i næringens videre kunnskapsforvaltning, og hvordan løsning av grunnforskningsbehov skal sikres og finansieres langsiktig.
Vi tror en slik gjennomgang og revisjon er helt nødvendig dersom man skal forholde seg til de ytre rammebetingelsene og klare å utvikle næringen videre. Det er også nødvendig for å kunne legitimere ytterligere offentlig ressursbruk i næringen. Det er neppe lurt å pøse på med mer av den medisinen som har vist seg i beste fall utilstrekkelig, i verste fall helt feil.
Kilde: Kronikk i FISK, Industri og Marked, www.netfisk.no
Av Jarle Løvland, seniorforsker Nordlandsforskning og Odd Jarl Borch, professor Handelshøgskolen i Bodø
