Gøy på landet?

Evaluering av en strategisk satsing for å stabilisere legesituasjonen i nordnorske distriktskommuner.

Sammendrag
Nordlandsforskning har gjennomført en evaluering av de to utviklingsprosjektene Ressurskommuneprosjektet og Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge som ble opprettet i 1999. Evalueringen er utført på oppdrag av Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin, som har stått for driften av prosjektene. Sosial- og helsedirektoratet har bevilget penger til utviklingsprosjektene, og har bestilt denne evalueringen. Prosjektene inngår i en satsning rettet mot å forbedre den faglige og rekrutteringsmessige situasjonen innen allmennlegetjenestene i nordnorske distriktskommuner. De overordnede målsetningene i begge prosjektene har vært å skape bedre muligheter for fagmiljø/nettverk, faglig utvikling, forskning – og på denne måten øke mulighetene for stabilitet, rekrutteringer og kompetanseutvikling – i stillingene som kommuneleger i nordnorske distriktskommuner. Evalueringen bygger på et tredelt empirisk materiale: Prosjektdokumenter, intervjuer (universitetslektorene og representanter fra prosjektledelsen), og en oversikt med opplysninger om prosjekter og personer som har mottatt midler fra Program for allmennmedisinsk fagutvikling og forskning i Nord-Norge. Hovedkonkusjonene i evalueringen kan sammenfattes på følgende måte: • Ambisjonene bak satsningen har vært høye, mens omfanget har blitt mer begrenset. Ressurskommuneprosjektet har omfattet ni kommuner og forskningsprogrammet har bevilget midler til 27 prosjekter. Det er derfor også andre forhold som vil være viktig for allmennpraktikernes situasjon i nordnorske utkantkommuner. • Satsningen har utvilsomt bidratt til økte faglige muligheter og nettverksbygging for noen, men dette gjelder først og fremst de som fra før har vært involvert i slik aktivitet. Dette kan sees i lys av den selektive rekrutteringen av ressurskommuner og universitetslektorer. • Satsningen synes å ha hatt mindre betydning for aktiviteten rettet mot nabokommuner til ressurskommunene. • Satsningen har hatt positiv betydning for studentundervisning i allmennpraksis, men ikke først og fremst i form av kapasitetsøkning i ressurskommunene. Satsningen har særlig bidratt til rammer for høynet kvalitet, og forpliktelse til å ta studentundervisning på alvor. • Satsningen har bidratt til å gjøre jobben mer attraktiv for de fleste av lektorene. Her har muligheten til fleksibel utforming og organisering av lektorstillingen vært viktig. • Det er likevel forskningsprogrammet som har vært mest tilgjengelig for allmennleger i landsdelen generelt, selv om det er en tendens til hopning av midlene på relativt få og sterke miljøer. En kan anta at vissheten om de muligheter som programmet byr på mer generelt kan ha bidratt til et mer optimistisk syn på praksisen. Våre data kan imidlertid ikke gi svar på dette. • Flere universitetslektorer uttrykker en opplevelse av manglende samsvar mellom intensjonene og de realitetene en erfarer. Noen gir uttrykk for en noe nølende oppfølging fra universitetets side. Vi tror dette kan ha sammenheng med prosjektenes sammensatte ”eierskap” og utvikling. • Den viktigste effekten av satsningen har trolig vært å få satt distriktsmedisin på kartet, og kan slik sees som et positivt bidrag i etableringen og utvikling av distriktsmedisin som respektert praksisfelt og fagområde i nasjonal sammenheng.

Skrevet av Trond Bliksvær, Terje Olsen

Publikasjonsnr.
2003-1015
ISBN
0804-1873
Antall sider 27
Pris kr 50
Last ned PDF
Bestill denne rapporten.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern