Broer inn i arbeidslivet

Elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring - kartleggingsstudie av opplæringstilbud, organisering og tilpasninger.

SAMMENDRAG
Arbeidsnotatet presenterer resultatene fra to delstudier som er knyttet til et forskningsprosjekt gjennomført høsten 2012, som omhandler elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring. Prosjektet skal øke kunnskapsgrunnlaget om opplæringstilbudene for elever med funksjons¬nedsettelser i videregående opplæring som har behov for særskilt tilrettelegging, enten det gjelder fysisk tilpasning, tilgjengelighet av ulike hjelpemidler eller spesialundervisning.

Problemstillinger, forskningsmetode og datagrunnlag
De overordnede problemstillingene har vært:

• Hvordan organiseres opplæringstilbudet til elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring?
• Hvem samarbeider skolene med når det gjelder overgangen mellom videregående opplæring og arbeidsliv for elever med funksjonsnedsettelser og hva samarbeides det om?

Disse problemstillingene er forsøkt besvart gjennom tre delstudier. For det første har vi gjennomført litteratursøk og gått gjennom relevant norsk og internasjonal forskningsbasert litteratur med fokus på videregående opplæring for ulike grupper av funksjonshemmede elever, og spesielt med fokus på overgangene mellom videregående utdanning og arbeidsliv/videre studier. Personer med utviklingshemming, personer med sansetap (syn/hørsel) og personer med bevegelseshemming har utgjort hovedmålgruppene for denne kunnskapsstatusen. For det andre har vi gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse for å etablere en oversikt over antall funksjonshemmede elever og hvordan videregående opplæring for disse elevene organiseres og tilrettelegges. For det tredje har vi gjennom casestudier søkt å beskrive bredden og variasjonen i de opplæringstilbudene som i dag gis funksjonshemmede elever i videregående utdanning, og med særlig vekt på å drøfte hvorvidt disse utdanningstilbudene er rettet mot overgang til videre utdanning, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. I dette arbeidsnotatet presenteres som nevnt, resultatene fra kunnskapsstatusen og spørreundersøkelsen. Resultatene fra casestudien vil presenteres og drøftes i flere artikler som vil publiseres i løpet av 2013. Vi vil likevel enkelte steder trekke inn noen av funnene fra casestudiene der vi mener det er særlig relevant.

Kunnskapsstatusen
Det finnes en omfattende og variert forskningslitteratur om overgangsfasen mellom videregående utdanning og arbeidsliv for elever med funksjonshemming. Det er gjennomgående i denne litteraturen at overgangene oppleves som problematiske, og at det kreves spesielle innsatser for at overgang skal bli vellykket. I litteraturen vises det til flere relevante metodiske tilnærminger for å imøtekomme de vanskene som spesielt disse elevene har. Kort oppsummert handler dette om:

- Planlegging av overgangsprosesser (starte tidlig, involvere relevante aktører)
- Ta i bruk elevenes egne ressurser (økt selvbestemmelse, medvirkning)
- Trekke inn foreldre og sosiale nettverk 
- Holde fokus på den vanskelige første-jobben
- Gradvis overlapping mellom skole/utdanning og arbeidsliv

Når det gjelder de kategoriene av elever som har kognitive funksjonshemminger og alvorlige lærevansker, tyder litteraturgjennomgangen på at det finnes gode erfaringer der utplassering og opplæring på arbeidsplassen starter tidlig i videregåendeløpet, og der mye av læring skjer i konkrete arbeidssituasjoner.

Kartleggingsundersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle videregående skoler i landet. Den ble besvart av personer som har ansvar for organiseringen og gjennomføringen av særskilt tilrettelagt opplæring og spesialundervisning.

Studien viser at det i dag er nesten 11 000 elever med funksjonsnedsettelser i videregående opplæring, av disse omtrent 2 800 elever med en utviklingshemming. Studien viser videre at opplæringen overfor elever som mottar spesialundervisning i hovedsak organiseres utenfor ordinære klasser, noe avhengig av hvilke funksjonsnedsettelser det er snakk om. Dette gjelder særlig elever med omfattende psykiske og fysiske funksjonsnedsettelser. Opplæringen overfor elever som mottar spesialundervisning, foregår også i hovedsak på flere måter for alle kategorier funksjonsnedsettelser. Både for disse elevene og elever med utviklingshemming har en forholdsvis høy andel av respondentene svart at undervisningen organiseres i egen enhet. Litt over halvparten av skolene (61 %) har en egen enhet for undervisning av elever med funksjonsnedsettelser. Av skolene som har en egen enhet har over halvparten svart at enheten er lokalisert sentralt i skolens hovedbygning(er). 14 prosent oppgir at enheten er i eget bygg. En adskillig høyere andel av skoler med over 900 elever har en egen enhet for undervisning av elever med funksjonsnedsettelser. Når det gjelder elever med bevegelses-, syns- og hørselshemminger er det derimot vanligere å organisere undervisningen som ekstra støtte i ordinære klasser. De største utfordringene skolene opplever knyttet til opplæring for elever med funksjonsnedsettelser dreier seg om å få tilgang på tilstrekkelig med ressurser til undervisning og oppfølging av elevene, og rekruttering av ansatte med relevant kompetanse. De største skolene og skoler fra region nord og midt opplever i noe større grad utfordringer knyttet til å få tilgang på tilstrekkelig med ressurser.

Den instansen skolene samarbeider mest med når det gjelder tilrettelegging og planlegging for overgangen mellom videregående opplæring og arbeid, er for alle grupper elever med funksjonsnedsettelser, PPT. For elever med multifunksjonshemminger er kommunen en sentral samarbeidspart. Skolene samarbeider i adskillig større grad med arbeidsgivere enn med NAV i forbindelse med overgang til bedrift eller arbeidsliv for elever med funksjonsnedsettelser. Studien viser at NAV ofte involveres sent og at skolene ikke har noe utstrakt samarbeid med NAV ved overgang til arbeidsliv. Fra skolens side er det ønskelig at NAV kommer tidligere på banen og i større grad. NAV kan bl.a. være en viktig ressurs når det gjelder å finne praksisplasser. Ved tidligere og mer samarbeid med skolene kan NAV også få overført kunnskap om elevenes kompetanse, noe som kan være verdifullt dersom NAV etter hvert skal hjelpe til i forhold til arbeidsutprøving osv. En høy andel av respondentene mener 

at det er vanskelig for skolen å få tilgang på tilpassede arbeidsplasser. 78 prosent er nokså eller helt enig i at dette er en utfordring. En forholdsvis høy andel mener at det er en utfordring at arbeidsgivere er usikre på hvilket ansvar de påtar seg og hvilken oppfølging de får. 63 prosent mener at dette er en utfordring.

Skrevet av Hege Gjertsen, Terje Olsen

Publikasjonsnr.
1003-2013
ISBN
0804-1873
Antall sider 66
Pris kr 50
Last ned PDF
Bestill denne rapporten.

Forskere

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern