Samarbeider om bedre sosiale tjenester
mandag 09. august 2010 08:03
Hvordan kan de sosiale tjenestene bli bedre? Mer samarbeid mellom brukere, sosialarbeider, forskning og utdanning kan være løsningen, viser en evaluering Nordlandsforskning har gjort.
HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) er et prosjekt er et forsøk med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning, praksis og brukere. Hensikten med forsøket er å bidra til å bedre kvaliteten på tjenester til brukere av sosiale tjenester i NAV. Forsøket skal gjennomføres i et likeverdig samarbeid mellom forskning, undervisning, sosialtjenesten (NAV) og brukere. Nordlandsforskning har fulgt og evaluert forsøket siden 2007.
 |
| Seniorforsker Trude Gjernes. |
- Om prosjektet er vellykket i den forstand at det vil skape varig samarbeid mellom partene, er vanskelig å svare på nå, sier prosjektleder Trude Gjernes fra Nordlandsforskning
Hun understreker at endring av systemer tar lang tid. Det samme gjør samarbeid på tvers av ulike systemer. Her er det viktig å ha et langsiktig perspektiv.
- Men HUSK prosjektet viser at det er mulig å få til et samarbeid mellom brukere, forskere og sosialarbeidere, sier Gjernes.
Innhold i prosjektet
HUSK består av mange og nokså forskjellige prosjekter. De spenner fra forskningsprosjekter blant annet i form av doktorgradsarbeider, fagutviklingsprosjekter og tiltak rettet mot brukere. "Fagtekst" er et eksempel der forskere og sosialarbeidere samarbeider om å utvikle et bedre journalsystem for tiltaksapparatet i NAV. "Brukerperspektiv i sosialt arbeid" er et annet eksempel der hensikten er å utvikle og øke kunnskapen om brukermedvirkning blant ansatte i og brukere av NAV.
Tar brukerne på alvor
- HUSK prosjektet har et sterkt fokus på brukere og på at deres perspektiv skal ha betydning der beslutninger som vedrører dem tas. Brukerne sier også selv at de opplever at deres meninger får betydning og at de har hatt utbytte av å delta i HUSK. Brukerrepresentanter har deltatt i HUSK fra starten. Både forskere og andre deltakere melder at de har lært mye av brukerne, og prosjektet har vært preget av mye gjensidig læring mellom partene, forklarer Gjernes.
- Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert et eget brukerråd, som er rådgivere for direktoratet. Brukerne her kommer fra HUSK prosjektet. Samfunnsutviklingen har også sett en sterk dreining mot brukerperspektiv.
Et resultat av HUSK er at enkelte kommuner nå henter inn brukerrepresentanter som diskusjonspartnere i saker der sosialkontoret/NAV har vansker med å forstå eller finne gode løsninger på en brukers problemer. De diskuterer situasjonen med brukerrepresentanten (med anonymiserte personer) og brukeren kommer med råd for å løse situasjonen.
- Brukerrepresentanten blir som en ekspert som hentes inn når det er nødvendig, forklarer Gjernes. Dette er et resultat av samarbeid mellom brukere og de som jobber på Nav-kontor (tidl. sosialkontor).
Hvordan kan du illustrere samarbeidet mellom brukere, forskere, sosialarbeidere?
- Flere forskningsstudier i prosjektet viser godt hvordan samarbeidspartene har jobbet sammen og dratt nytte av hverandre. F.eks. har forskere observert samtaler mellom sosialarbeider og bruker, tatt opp samtalene, skrevet dem ut og diskutert dem sammen med både sosialarbeideren og brukeren. På den måten har også sosialarbeideren og brukerne fått anledning til å reflektere rundt samtalen. Deretter har forskerne analysert materialet. Som resultat av aktivitetene i HUSK blir det skrevet 4 lærebøker til bruk i utdanning av sosialarbeidere, sier Gjernes.
Mangel på tid betyr utfordringer for prosjektet
- Sosialarbeidere har travle dager, og det har vært vanskelig å få HUSK-prosjektet godt forankret i Nav-kontorene (sosialkontorene). Dette betyr at det ofte har vært vanskelig for dem eller den representanten fra NAV som deltar i HUSK å skape interesse og entusiasme for HUSK-forsøket blant sine kollegaer på det lokale Nav-kontoret. Nav-reformen har medført store og krevende endringer for ansatte i NAV og dette kan langt på vei forklare at ansatte i tjenesten ikke har vist den interessen for HUSK som initiativtakerne til forsøket hadde ønsket, forklarer Gjernes om utfordringer både i prosjektet og for en evt. videreføring av prøveordningen.
- Jeg er ikke i tvil om at prosjektet kaster mye positivt av seg for alle partene som deltar i prosjektet. Det erverves og produseres ny kunnskap og samarbeidet mellom partene bidrar til at det skapes nye samarbeidsrelasjoner og dermed nye muligheter til ytterligere kunnskapsproduksjon. Det har aldri tidligere vært gjennomført et lignende prosjekt før, og det er helt unikt at brukere er blitt tildelt rollen som en likeverdig part i et samarbeid med forskere og ansatte i NAV, avslutter Gjernes, som er spent på å følge prosjektet videre.
| HUSK fakta: |
|
