Bruk av vernede områder i Norge og Russland
fredag 23. juli 2010 06:47
Hvordan drar lokalsamfunnene nytte av verneområdene i Russland og Norge? Det var tema på en workshop i Murmansk hvor funn fra en studie av norske og russiske verneområder var grunnlag for diskusjonen.
Hvordan fungerer næringsutvikling i og rundt vernede områder i Norge og Russland? For å finne ut av det har forskerne har gjort feltarbeid både i Norge og Russland gjennom prosjektet NAPROLD.
Resultat av samlingen
- Det var tydelig stor interesse for bruk av verneområder i begge land, både hos lokale operatører og hos myndighetene, forklarer prosjektleder Ingrid Bay-Larsen.
Bærekraftig bruk var tema på workshopen.
- Det er enighet blant partene om at de vernede områdene skal brukes og utvikles på en bærekraftig måte. Også erkjennelsen om at naturvern ikke er noe hinder for økonomisk utvikling begynner å bre om seg, fortsetter Bay-Larsen. Bruk av vernede områder som reiselivsdestinasjoner er fremdeles i sin spede start, selv om naturbasert turisme er omfattende i begge land. På Kola halvøya er det kun 10 næringsaktører i verneområdet og samme antall i Øvre Pasvik Nasjonalpark i Finnmark.
Problem med søppel i vernede områder
Forsøpling og sterk slitasje et stort problem flere steder i Russland, også i vernede områder. Reiselivsbedriften Kola Expedition's har fokus på dette og har brukt tid på å rydde opp etter andre. De viste fram bilder av tagging på en fjellside som eksempel på holdninger til naturen i Russland. Taggingen viser at noen fra Moskva var her og de kjørte firehjulstrekk hit.
|
|
 |
Kola Expedition ønsker å være med på å endre folks holdninger til bruk av naturen. I intervju forteller daglig leder Konstantin at bedriften ønsker seg tettere dialog med skandinaviske reiselivsbedrifter, for å øke kompetansen om bærekraftig reiseliv (Ecotourism). – For å drive grønt reiseliv i russland må vi også drive informasjons- og holdningsskapende arbeid, forteller Konstantin.
- Bruk av naturen er ikke regulert i Russland på samme måte som i Norge. Det er ingen innarbeidet sedvane som oppfordrer oss til 'å forlate stedet som du selv ønsker å finne det'. Det kan virke som vi har en strengere moral i Norge i forhold til forsøpling og hvordan man oppfører seg i naturen, sier forsker Christel Elvestad som deltar i prosjektet.
Forholdet menneske - natur
Historisk bruk av utmarka kan muligens forklare denne og andre forskjeller i norsk og russiske verneområder. Mens nordnorsk bosetting har vært basert på primærnæringer som jordbruk, fiske og reindrift, er storbyene på Kola vokst frem de siste 80 årene og i hovedsak etablert i tilknytning til minerallurgisk industri. Befolkningen på Kola, som 30-tallet talte om lag 2000 innbyggere, har i dag vokst seg til flere millioner. Tilknytningen til natur og utmark følger derfor en annen historisk og kulturell akse på Kola enn den gjør i Norge. Dette gjenspeiles også i det enorme sti-nettet man finner i norske verneområder. I Russland har man en sterk tradisjon for soppsanking, jakt, fiske, bærplukking, men når det gjelder fotturer ønsker folk å holde seg utenfor stiene.
Grunneierretten er en annen faktor som påvirker forskjellene i Norge og på Kola, og som ofte skaper konflikt med statlige myndigheter når norske verneområder skal etableres. På Kola er grunneierretten lite kjent og etterspurt blant lokale aktører ettersom det er Murmansk oblast eller sentrale myndigheter i Moskva som eier landområdene på Kola. Men den lange avstanden til grunneieren betyr på ingen måte at verneområdene ikke ettersees. Mens det i Russland er ansatt 50 forskere og inspektører i Laplandski Zapovednik verneområde på Kola halvøya, har Statens naturoppsyn mindre enn et ett årsverk fordelt på de syv nasjonalparkene i Nordland fylke. Russland har altså mye penger til kontroll og overvåkning, men likevel større utfordringer i forhold til forsøpling og bruk av verneområdene.
Dyrt å drive naturbasert turisme i verneområder
En annen reiselivsaktør, Kola Travel, spilte også inn problemer med bruk av vernede områder. I Russland er det dyrt å drive med naturbasert turisme i vernede områder. De som skal drive med turisme i området må betale forsikringer og garantier for titalls millioner rubler per år og for hver tur. Det er ett av hindrene for å drive butikken. Alle turene blir dyre, slik at operatørene må rette seg mot et marked som kan betale.
For en tur må reiselivsoperatørene betale "leie" per kvadratmeter rundt en sti. Da betaler de for hele året i tillegg – slik at de må ha samme runde lenge for at det skal lønne seg. I Russland er fortalte operatørene om problemer med lovverk som går litt på kryss og tvers. Som gjør det vanskelig å overholde alle.
Vellykket samling
- Vi endte opp med en erklæring og flere anbefalinger fra workshopen. Disse anbefalingene kan brukes for eksempel for å argumentere for ny nasjonalpark eller i andre sammenhenger om vernede områder, forklarer Evgueni Vinogradov fra Nordlandsforskning.
- Vi er veldig fornøyd med bred og stor russisk deltakelse.
Fra Nordlandsforskning har Ingrid Bay-Larsen, Christel Elvestad, Gunn Elin Fedreheim og Evgueni Vinogradov deltatt i forskningsprosjektet. Fra Kola Science center har 6 forskere deltatt. Fra Høgskolen i Bodø har professor Audun Sandberg og førsteamanuensis Håkan Sandersen deltatt.
Workshopen ble arrangert slik at forskjellige aktører kunne møtes for å diskutere resultatene. Samlingen fikk støtte av Landsdelsutvalget slik at det ble mulig å invitere reiselivsbedrifter, myndigheter, forskere, frivillige organisasjoner og andre næringsaktører.
Les hele erklæringen fra workshopen med anbefalinger
Les mer om NAPROLD prosjektet
Bilder tatt av Kola Expeditions.
