Klima - en av flere utfordringer i nord

Ingrid_Kvalvik_hoved
 Ingrid Kvalvik, Nordlandsforskning

Nord-norske bønder ser flere muligheter enn problemer som følge av klimaendringene. De er mer bekymret for endringer i regelverk og økonomi. Det kommer frem i et tverrfaglig forskningsprosjekt om landbrukets sårbarhet og tilpasningsevne i nord, hvor Ingrid Kvalvik fra Nordlandsforskning er prosjektkoordinator.

- Klimaendringer må sees på som en del av det totale sett av utfordringer bønder møter. Muligheten for å tilpasse seg påvirkes i stor grad av de økonomiske, politiske og sosiale vilkårene, sier forsker og prosjektkoordinator Ingrid Kvalvik ved Nordlandsforskning.

Kvalvik mener dette understreker viktigheten av å se på fremtidens klimaforskning i tverrfaglig sammenheng.

Nordlandsforskning, Bioforsk, Cicero og Meteorologisk Institutt står bak prosjektet ”Klimaendring, sårbarhet og tilpasningskapasitet i Nord Norsk landbruk». Deres konklusjon er at bønder i Nord-Norge til en viss grad er sårbar for et endret klima. Ikke direkte på grunn av endringer i vekstforholdene, men fordi disse endringene er en ekstra faktor til det som mange bønder opplever som en allerede krevende situasjon, skapt av politiske rammevilkår og generell sosioøkonomisk utvikling.

Derfor ser bøndene ut til å være mer bekymret for endringer i regelverk og økonomi enn endret klima.

Klima - en av flere utfordringer
- Vi har hatt en bred innfallsvinkel og studert både naturgitte, teknologiske, økonomiske, politiske og sosiale faktorer som påvirker jordbrukets sårbarhet og tilpasningsevne. I tillegg har prosjektet satt fokus på lokale erfaringer. Derfor har intervjuer med bønder i Nordland, Troms og Finnmark vært en viktig del av arbeidet, sier Kvalvik.

Initiativet til prosjektet kom fra landbruket sjøl gjennom Nordnorsk Landbruksråd, som består av ulike organisasjoner innen næringen. Det er finansiert av Norges forskningsråd, startet i 2009 og avsluttes neste år.  

Varmere klima – nye muligheter
- Jordbruket er direkte avhengig av vær og vekst, og er derfor potensielt sårbare for konsekvenser av klimaendringer. Men i Norge og spesielt i Nord-Norge forventes endringene totalt å gi en positiv effekt. Derfor ser bøndene her flere muligheter enn trusler med klimaendringene.

Det påpeker de to forskerne som har deltatt i prosjektet fra Bioforsk Nord, Sigridur Dalmannsdottir og Eivind Uleberg.

Nedskalerte klimascenarier fra Meteorologisk Institutt tilsier at temperaturen kan øke med 2,5 til 3,5 grader C i årsmiddel i vårt århundre. Dermed kan vekstsesongen øke mellom en og fire uker i de ulike kommunene.

Økte avlinger
For eksempel er anslagene for Hattfjelldal en økning på mellom 10 og 20 dager i 2050. Nedbøren er ventet å øke med 10 til 30 % men med store geografiske og sesongmessige variasjoner. Generelt viser scenariene en større økning høst og vinter enn vår og sommer.

- Økte avlinger, lengre beiteperioder og muligheter til å bruke nye sorter og arter er positive virkninger ved et varmere klima. En forlenget vekstsesong vil gi økt potensial.

Dalmannsdottir og Uleberg viser til at mange allerede har registrert endringer. I Tana tar man normalt en grasavling i løpet av sommeren. Nå er noen bønder i stand til å høste to ganger, og beitesesongen har mange steder blitt lengre.

Flere utfordringer
Men de fleste bønder ser også ulemper. Den største utfordringen blir trolig varmere og mer ustabile vintre med større fare for overvintringsskader. Det stiller større krav til både planter og jordkultur, samtidig som det vil være stor forskjell på jordtyper.

For eksempel vil plantedekke på leirjord være mer utsatt for skade enn planter dyrket på sandholdig jord hvor vann lettere kan filtreres. Høyere andel av sandholdig jord og mer stabilt vinterklima synes å være to av årsakene til at Finnmark har mindre overvintringskader enn Troms. Det forventes også mer nedbør på høsten, noe som kan gi større problemer med høsting, jordpakking og drenering. Varmere klima kan også gi større problemer med ugras, skadedyr og plantesjukdommer, noe man i stor grad har vært forskånet fra i Nord.

photo_2
Fra venstre: Ingrid Kvalvik (NF), Grete Hovelsrud (NF/CICERO), Lars  Rønning (NF/BF), Halvor Dannevig (CICERO/VF), Bob van Oort (Cicero),
Eivind Uleberg (Bioforsk), Sigridur Dalmannsdottir (Bioforsk), Arild  Gjertsen (NF) (NF: Nordlandsforskning, BF: Bygdeforskning, VF: Vestlandsforskning)

Flere forhold påvirker
Prosjektarbeidet viser også at bøndene er sårbare for endringer i landbrukspolitikken, for generasjonsskifte og for avskalling i miljøet.

 -I jordbruket er det en pågående rasjonaliseringsprosess, som fører til færre, men større bruk, sier forsker Halvor Dannevig ved Vestlandsforsking.

 –De bøndene som er igjen investerer derfor i stadig større og tyngre maskiner, som lettere fører til jordskader hvis jorden er blaut. I en fremtid med våtere høster vil derfor innhøstningen kunne bli mer utfordrende i noen områder. Dette så vi også mange eksempler på i høst, hvor vedvarende regn førte til at mange bønder ikke kom seg ut på jordene og berget avlingen, fortsetter Dannevig.

Tilpasset lokalklima
Dannevig forteller at bøndene er opptatt av at jordbruket på hvert enkelt sted er tilpasset unike lokalklimatiske forhold. Denne kunnskapen er viktig for å kunne tilpasse seg fremtidige klimaendringer. En bekymring bøndene ga utrykk for er at det er grenser for hvor få bønder det kan være i ei bygd før miljøet blir for lite til at kunnskapen om de lokale betingelsene for landbruk ivaretas. Samtidig har også rådgivningsapparatet blitt redusert.

 - Dette fører til at denne kunnskapen og tilgang til oppdatert informasjon om generell agronomi forvitres, og kan føre til svekket tilpasningskapasitet til fremtidige klimaendringer, avslutter Dannevig.

Landbrukspolitikk
Andre utfordringer er knyttet til landbrukspolitikken og den generelle samfunnsutviklingen. Klimapolitikken, med mål om reduksjon i klimagassutslipp fra landbrukssektoren, kan komme i konflikt med andre landbrukspolitiske mål. Omtrent 80 prosent av utslippskuttene fra sektoren skal oppnås gjennom reduksjoner innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon. De viktigste tiltakene er redusert metanutslipp gjennom biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og økt ytelse i melk og kjøttproduksjon som gir behov for færre dyr.

- Dette fordrer en mer intensiv husdyrproduksjon, og krav til investeringer gir insentiver til større enheter og geografisk konsentrering av produksjonen. Dette kan komme i konflikt med andre landbrukspolitiske mål om utnyttelse av produksjonsressursene over hele landet og bevaring av kulturlandskapet, sier forsker Lars Rønning i Nordlandsforskning.