Forsiden Om Nordlandsforskning Aktuelt Medieoppslag Forsvarer doktorgrad om synshemming

Forsvarer doktorgrad om synshemming

Cecilie_Hj_Anvik_halvfig
 

Cecilie Høj Anvik, Nordlandsforskning og NTNU.

Disputas i sosialantropologi 10. november 2011 – Cecilie Høj Anvik.

Cecilie Høj Anvik, forsker ved Nordlandsforskning og stipendiat ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet) har til forsvar for graden ph.d. sosialantropologi innlevert sin avhandling:

"Synshemming, embodiment og meningsdannelse – om bevegelse gjennom landskap av erfaringer"

Økt forståelse av kroppen som utgangspunkt for vår tenkning
Avhandlingen baserer seg på etnografiske studier blant personer med synshemming, hvor formålet har vært å få innsikt i synshemmedes hverdagsliv og livssituasjon, og å videreformidle synshemmedes erfaringer av levd, praktisk liv. Gjennom å beskrive, synliggjøre og analysere konkrete vilkår for den enkelte synshemmedes erfaringer, har avhandlingen søkt innsikt i, og forsøkt å utvide vitenskapelige forståelser av, synshemming. Avhandlingen har også en kunnskapsteoretisk ambisjon om å bidra til økt forståelse av kroppen som utgangspunkt for vår tenkning, oppmerksomhet, følelser og orientering i verden.

Forener kroppslige erfaringer med kulturelle meninger
Tema for avhandlingen er sammenbindinger av menneskelig erfaring og materialitet, hvor kroppsliggjorte og romliggjorte erfaringer knyttes inn i forståelsesrammen. Innen det som betegnes som en kulturell fenomenologisk forståelse, handler kroppsliggjøring ikke om noe privat eller som kun tilhører det enkelte individ, men om selv, kultur og erfaring. Fokus ligger derfor på å forene de umiddelbare kroppslige erfaringene med mangfoldet av kulturelle meninger som vi til en hver tid forholder oss til. Dette er et fruktbart utgangspunkt for å vise hvordan synshemming, som erfaring, får betydning i møte med sosiale og kulturelle, men vel så viktig, materielle omgivelser.

Antropologen som sanselig deltaker
Studien rommer omfattende feltarbeid blant synshemmede nordmenn, og det meste av det empiriske materialet er sprunget ut av situasjoner hvor forskeren har deltatt som ledsager for blinde og svaksynte. Fokus rettes mot kroppen som utgangspunkt for vår tenkning, oppmerksomhet, følelser og orientering i verden, ikke bare i det praktiske liv, men også i akademisk kunnskapsutvikling. Erkjennelsen av antropologens egenkropp og dens oppmerksomhet og betydning i feltarbeidssituasjoner er typer av erfaringer som sjeldent tematiseres i forbindelse med metodologiske og teoretiske redegjørelser og refleksjoner. Antropologen ses i dette forskningsarbeidet som en sanselig deltaker som involverer og engasjerer seg i verden og den andre, og det argumenteres for at slike typer engasjement kan gi tilgang til kunnskap og innsikt man ellers ikke vil få. Det er i relasjoner og vekselspill mellom sanselige og erfarende kropper og bestemte rom og steder, at forutsetningen for etnografiske studier og analyser ligger i dette avhandlingsprosjektet.

Prøveforelesingen finner sted i auditorium D3, Bygg 2, nivå 3 på Dragvoll torsdag 10. november over oppgitt emne:
"En sanselig antropologi: blinde og døve i et komparativt perspektiv – med særlig henblikk på metodologiske problemstillinger."

Disputasen finner sted samme dag kl. 13:15 i samme auditorium.