– Viktig å forske på skeives levekår

Pride feires over hele verden. Her fra Bergen. Foto: Arne Halvorsen
Pride feires over hele verden. Her fra Bergen. Foto: Arne Halvorsen

Juni er pridemåned. Nordlandsforskning forsker på skeives levekår i Norge og kan melde om positiv utvikling.

I 2019 er det 50 år siden starten på den moderne homokampen: Natt til 28. juni 1969 hadde folk sett seg lei av politiets trakassering av skeive og bestemte seg for å kjempe tilbake på utestedet Stonewall Inn i New York. Siden den gang har Pride blitt arrangert over hele verden.

Helga Eggebø, seniorforsker ved Nordlandsforskning, har gjennom flere forskningsprosjekter undersøkt hvilke kår lhbt-personer i Norge lever under. LHBT står for lesbiske, homofile, bifilie og transpersoner. Skeiv er en samlebetegnelse for alle disse gruppene.

– Forskningen på dette feltet viser et todelt bilde, sier Eggebø.

– På den ene siden har det skjedd store samfunnsendringer i Norge de siste ti årene, som har gjort at holdningene til skeive har endret seg i positiv retning hos majoritetsbefolkningen.

Forskeren trekker frem den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble vedtatt i 2008 som en viktig milepæl. Men selv om pilene peker i riktig retning, er ikke alt rosenrødt.


Seniorforsker Helga Eggebø. Foto: Karoline O. A. Pettersen

 

Ny rapport i august
– På andre siden har vi forskning som viser at de av oss som lever skeivt, opplever belastninger majoriteten ikke sliter med, sier Eggebø.

Homofile gutter rapporterer om mye mer mobbing enn heterofile. Skeive er mer utsatt for hatefulle ytringer enn resten av befolkningen. Forkomsten av selvmord, selvmordsforsøk, psykiske lidelser og rusproblemer er høyere blant LHBT-personer.

– Og selv om samfunnet generelt viser stor åpenhet og toleranse for de av oss som er skeive, er det fremdeles mange som synes det er vanskelig å komme ut, sier Eggebø.

Hvorfor mange opplever det å være åpen som vanskelig, selv i en kontekst der de aller fleste har generelt positive holdninger, er et av spørsmålene som utforskes i Eggebøs nye forskningsrapport "Skeive livsløp", som kommer ut i august.

Kunnskap viktig for endring
En rød tråd i Eggebøs forskning om skeive, handler om å være skeiv i samvirke med det å ha en annen sosial bakgrunn enn majoriteten. I rapportene "Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge" (2018) utforskes dette premisset.

– De av oss som er skeive og har innvandrerbakgrunn risikerer å bli utsatt for rasisme eller etnisk diskriminering på den ene sida, og homofobe og transfobe holdninger på den andre sida, sier Eggebø.

Rapporten «Skeiv på bygda» (2015) viste et todelt bilde. Mens noen av informatene fortalte om svært gode liv på landsbygda, delte andre efaringer med mobbing, trakassering og utestegning.

– Kunnskap om det å leve som skeiv i Norge i dag, og hvilke holdninger majoritetssamfunnet har til skeive, er et viktig grunnlag for arbeidet med å bedre levekårene til de av oss som lever skeivt, påpeker Eggebø.

– For meg som forsker oppleves det som både viktig, interessant og meningsfullt å ta del i denne forskningstradisjonen.

Kilder: "Pride", foreningenfri.no (besøkt 23. juni 2019), "Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge" (2018), "Skeiv på bygda" (2015), "Eit homoeventyr?", kjonnsforskning.no (besøkt 23. juni 2019)

 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern