Tilpasninger til et arktisk i endring

Fjellet stenger når det er fare for ras, her ved Jøvik/Holmbukta.  Foto: Marianne Karlsson.
Fjellet stenger når det er fare for ras, her ved Jøvik/Holmbukta. Foto: Marianne Karlsson.

Hva driver endringer i arktisk? Forskere presenterte foreløpige funn fra det Arktiske Råds flaggskipsprosjekt ‘Adaptation Actions for a Changing Arctic’ (AACA) Barents kapittel. Folk fra landbruket, industri, norske og samiske myndigheter og reiseliv fortalte om sin hverdag med tilpasning til klimaendringer.

Grete Hovelsrud innledet seminaret med at arktisk endrer seg raskt, at tidlig handling er gunstig og det ikke bare dreier seg om klimaendringer.
- Det er et komplekst og sammensatt bilde, og i AACA bruker vi en tverrfaglig tilnærming, vi beskriver tilpasningshandlinger, og ser hvem som er aktører.

- Vi ser sammensatte problemstillinger og vi trenger effektive tilpasningshandlinger. Endringene skjer nå, og temperaturøkningen går 2-3 ganger raskere i arktisk enn andre regioner.  

- Vi trenger urfolks kunnskap, og vi må gjøre kunnskapen tilgjengelig, understreket Hovelsrud.

Hva gjør cruise-næringen?
 

Jørn Henriksen fra AECO Cruise.

Jørn Henriksen, fra AECO Cruise, spurte om det er en konflikt mellom turisme og vitenskap?
 – Vi i næringa lever av å vise fram uberørt natur, og har derfor det samme målet med å beskytte naturen, sa Henriksen. Han understreket også viktigheten av dialog mellom myndigheter og næringsliv for å planlegge omstilling.

Uten fisk: nakne og sultne

Otto Gregussen fra Fiskarlaget, mente at man må beskytte naturressursene, men det er mye mer å høste.
- Vi har 600 000 tonn fisks om ikke blir utnyttet. Dette kan gjøres bedre og er en oppgave som forskere kan se på.

- Uten fisk ville vi vært nakne og veldig sultne her i nord, avsluttet Gregussen.

Gunn-Britt Retter, fra Samerådet fortalte om fiskeoppdrett og gruvedrift som bekymrer de lokale fiskerne.
- Når det gjelder tilpasning er lokal, innfødt kunnskap viktig. Vi trenger å få vite om hvilke endringer som er forventet, blir det for eksempel mindre plass til reindrifta?

- Vi må gjøre mer ut av råvarene vi allerede har. Vi kan for eksempel utnytte mer enn fileten av fisken, og dermed få mer ut av det vi har, Gunn-Britt Retter fra Samerådet.

25 år for å lage nye arter

Birger Bendiksen Bull, kommer fra landbruket, som virkelig merker endringene på kroppen.

- Vekstsesongen har økt to uker i hver ende, vi har altså fått en lengre sesong og nye arter og midnattssolen gir også mye vekst på sommeren.

- Men vi har også fått mer regn, og mindre snø, men frosten er den samme – det gjør skade på gresset. Gresset tåler 50 dager med barfrost, men dør etter 70 dager. Da må bøndene så nytt gress hvert år. Dermed blir det vanskeligere å skaffe nok mat til dyrene, forklarer Bull.

Hva er fremtiden? En varmere vinter er hardere for plantene, vi trenger nye sorter med det tar 25 år for å utvikle en ny sort. Dermed er det lurt å se på eldre arter, men de gir også mindre avlinger, som igjen gir bøndene et dilemma.

Gap mellom vitenskapelig funn og handlinger

- Det er et stort gap mellom vitenskapelige funn og det som blir gjort for å tilpasse seg klimaendringene. Vi må kommunisere slik at lokale myndigheter og beslutningstakere forstår hva det betyr i akkurat deres nærhet, understreket Grete Hovelsrud.

Torben Marthinus, fra landbruksavdelingen i Tromsø kommune fortalte om hvordan de har jobbet for å tilpasse seg til endringene.
 

Solstol eller molotur? Hvordan forberede seg til klimaendringer? Finne fram solstolene? Når man først er først truffet, slår redselen inn. Folk som henger i gelenderet ved moloen i Tromsø.

Marthinus fortalte om Klimahjelperen, som er et samarbeidsprosjekt med en guide for kommunene for hvordan å håndtere klimaendringene. Endringene påvirker mange felt i kommunens liv; planlegging, bygningsreguleringer osv.

Paneldebatt

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med alle innledere og ble ledet av Arne Holm, fra High North News. Debatten var innom planlegging fram i tid, sentrum- periferi problematikk, samisk samarbeid på tvers av landegrenser og Hovelsrud la også vekt på at mye har skjedd.
 

Deltakerne i paneldebatten.

- Vi finner lokale myndigheter gjør mye, for eksempel når det gjelder snøskred, sa Hovelsrud.

Fra Nordlandsforskning deltok også Marianne Karlsson som er av forskerne som skriver i kapittel 8 og 9 som handler om tilpasningsmuligheter i Barents regionen.

Les mer om AACA

AMAP – Arctic monitoring and assessment Programme – les mer om arbeidet i denne arbeidsgruppen under Arktisk råd.

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern