Strategi for pedagogisk-psykologisk tjeneste på riktig vei

Illustrasjonsbilde av rapportens forside.

Implementeringen av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten er på rett spor når det gjelder lederutdanningen og de regionale nettverkene. Men det finnes hindringer i veien for mer systemrettet arbeid.

Det viser første rapportering fra evalueringen av Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) som Nordlandsforskning, sammen med Nord universitet, og NIFU gjennomfører på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Strategien har som mål å styrke kompetansen og bidra til økt oppmerksomhet rundt systemrettet arbeid i PP-tjenesten.

Strategien er utviklet og iverksatt av Utdanningsdirektoratet for perioden 2013-2018. Den består av en serie kompetanseutviklingstiltak som involverer mange aktører på ulike nivåer, som universiteter og høyskoler, Statped, fylkesmannsembetene og nasjonale sentre.

Målsetningen om å bidra til økt fokus på systemrettet arbeid er en relativt svak ambisjon hvis hensikten med strategien er å bidra til at PP-tjenesten arbeider mer systemrettet. Et kjernespørsmål er om strategien har tilstrekkelige virkemidler til å løfte det systemrettede arbeidet.

Funnene tyder på at implementeringen av strategien er på rett spor når det gjelder lederutdanningen og de regionale nettverkene. Studien identifiserer også en rekke utfordringer og hindringer for at en sterkere systemorientering i PP-tjenesten skal kunne realiseres.

Mange av barnehagene og skolene ønsker seg individrettet sakkyndighetsarbeid fra PP-tjenesten. Dette oppfattes som PP-tjenestens kjernekompetanse. Utredningskompetansen er hva de anerkjennes for, og den oppfattes å utfylle barnehagene og skolenes egen kompetanse.

Loven legitimerer og pålegger PP-tjenesten sakkyndighetsarbeid. Sakkyndighetsrollen til PP-tjenesten er rettslig forankret, gjenstand for tilsyn og gir klageadgang. Det mangler tilsvarende legitimerende grunnlag for det systemrettede arbeidet. Dermed blir dette en oppgave som både kan og i mange tilfeller må vike for oppgaver knyttet til sakkyndighetsrollen.

Manglende legitimitet er også knyttet til det skoler og barnehager ser som PP-tjenestens manglende erfaring og kompetanse fra innsiden i barnehagene eller skolene.

Det eksisterer ingen entydig forståelse av hva begrepet systemrettet arbeid betyr. Begrepet er ganske overordnet og så lenge det ikke er konkretisert, åpner det for mange tolkningsmuligheter. PP-tjenesten har heller ikke et enhetlig profesjonsmiljø som klargjør begrepet, all den tid PP-tjenesten er sammensatt av fagpersoner med ulik utdanningsbakgrunn.

Det finnes overlappende mandater, det vil si at skolene selv oppfatter det som sitt mandat å drive den delen av det systemrettede arbeidet som foregår innenfor skolens ansvarsområde.

Samarbeidsstrukturer mellom PP-tjenesten og barnehage/skole bygger på jevnlige møter mellom de ansatte, men det varierer i hvilken grad det er etablert møteplasser med andre aktører lokalt som kan diskutere PP-tjenestens mandat for det systemrettede arbeidet.

Foreløpige resultater tyder på at man ikke kan forvente særlig resultater i form av mer systemrettet arbeid dersom ikke strategien utvikler bedre virkemidler for å ta tak i disse utfordringene.

For mer informasjon, kontakt:
Berit Lødding, prosjektleder
berit.lodding@nifu.no
Tlf. 960 94 043

Bent-Cato Hustad,
bch@nforsk.no
Tlf. 977 47 607

Therese Andrews
tan@nforsk.no
Tlf. 971 07 893
 

Nordlandsforskning
Postboks 1490
N-8049 Bodø
Norge

Besøksadresse: Universitetsalleen 11
Tlf: +47 75 41 18 10
E-post nf@nforsk.no

Bank konto: 4500 55 98811
NO/VAT 989 714 309 MVA
Personvern